I det tyske nazipartiets program ble det tidlig slått fast et forbryterprinsipp. For å løse «det sosiale spørsmål» skulle jødenes formuer beslaglegges. Dernest skulle alle som hadde innvandret til landet etter 2. august 1914 utvises, mens de gjenværende jødene skulle stå under fremmedlovgivingen. Slik ville de ikke lenger ha anledning til å bekle offentlige embeter. Det var en lukrativ strategi: Å frata jødene deres statsborgerlige rettigheter, og å gi jobbene deres til andre, gjorde at mange tyskere øynet et håp i harde tider. I 1933 ble ideene virkeliggjort, og programmet deretter radikalisert. Vi vet hvor det endte.