Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke har to løsninger på Nasjonalmuseets plassproblemer: Gi publikum tilgang til magasinene – og kast ut de ansatte.

Vil sende publikum ned i kjelleren

UNDER JORDA: Tilgangen til Nasjonalmuseets magasiner er strengt regulert, og verkene der er utilgjengelige for publikum. Det vil kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke ha slutt på.
Foto: Adrian Øhrn Johansen

– Det er jo på grensa til latterlig at man har fått dette enorme bygget, men så har ikke publikum fått tilgang på særlig flere bilder, sier Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie.

Han snakker om det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, hvor samlingene til tidligere Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Kunstindustrimuseet ble samlet under ett tak i fjor.

– Flatene viet samlingen er jo ikke noe særlig større enn den samlede utstillingsflata i de gamle museene.

Med det stemmer han i kritikken kunsthistoriker Steinar Gjessing forrige uke rettet mot Nasjonalmuseet her i Klassekampen. I sin kritiske gjennomgang av museets samlingsutstilling etterlyste Gjessing flere sentrale norske verk fra 1900-tallet.

Løsningen, mener Gjessing, er å frigjøre plass til flere verk ved å vise den eldre kunsten i det gamle Nasjonalgalleriet. Men hvis vi skal tro Øivind Storm Bjerke, finnes det andre alternativer.

Ut med kunstbyråkratiet

Et av dem er å flytte de ansatte ut av bygget og omdisponere lokalene til visningsrom.

– Det er ingen grunn til at et svært kunstbyråkrati skal oppta disse lokalitetene. Hvis publikum hadde kommet opp og sett de fantastiske kontorlokalene, med restaurant og en vanvittig flott takterrasse med byens flotteste utsikt, så ville de blitt rasende og kjeppjaget de ansatte ut, sier Bjerke og ler.

Dette kunne løst et av Nasjonalmuseets største problemer: at norsk skulptur, som Nasjonalmuseet har en «fantastisk samling» av, ikke har fått den plassen den fortjener.

– Takterrassen kunne blitt den flotte skulpturgården!

– En tabbe

Men også i kjelleren kan plassen utnyttes langt bedre, mener kunsthistorikeren.

– Det var en tabbe ikke å gå for åpne magasinløsninger, sier Bjerke.

Flere museer, blant dem Metropolitan Museum og Brooklyn Museum i New York, har hengt magasinerte verk bak glass på veggene i stedet for å plassere dem i uttrekkbare hyller. Slik får publikum tilgang til langt flere verk.

– Åpne magasiner bør de få på plass med en gang, og så kan de flytte alt som ikke trenger å stå på nærmagasin, til et fjernmagasin. Klaus Schuwerk (Nasjonalmuseets arkitekt, red.anm.) vil nok fly i flint om man foreslår å omdefinere kontorlokalene til visningsrom, men magasinene er jo bygget for å vise kunst.

Viktig for forskere

Blant dem som har argumentert for åpne magasiner, er kunsthistoriker Svein Olav Hoff. Han var i sin tid hyret inn som museumsteknisk konsulent på et av prosjektene i Nasjonalmuseets arkitektkonkurranse – «M_Box» av arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig.

I deres forslag var det gjort plass til magasinutstilling.

– Nasjonalmuseet har et ansvar for å vise fram vår felles kulturarv. Når vi vet at det er begrenset med plass på veggene, kan det være fornuftig å bruke magasinene til å vise kunst, sier Hoff.

«Hvis ­publikum hadde kommet opp og sett de fantastiske kontorlokalene, ville de ha kjeppjaget de ansatte ut.»

Øivind Storm Bjerke, kunsthistoriker

Også han viser til hvordan dette er løst ved Brooklyn Museum – hvor nærmere 500 kvadratmeter er stilt til rådighet for sitt «Visible Storage». Her har man blant annet stilt ut kunstverk i glassmontre, forteller Hoff.

– Det er ikke utstilling i vanlig forstand, men det gir publikum muligheten til å se flere av kunstverkene museet har i sin samling. Og det er særlig viktig for forskere eller journalister som vil se flere av verkene til en bestemt kunstner.

Kan være for seint

I likhet med Gjessing er ikke Hoff fornøyd med Nasjonalmuseets presentasjonen av norske kunstnere.

– Jeg savner de norske Zahrtmann-elevene, og spesielt de norske Matisse-elevene – som Axel Revold og Per Deberitz. Det er kunstnere som Nasjonalmuseet nå har nedprioritert, og det er et valg de selvsagt må få lov til å ta. Men hadde museet hatt en magasinutstilling, kunne vi som er spesielt interessert, hatt muligheten til å se verkene deres der.

– Hvorfor nådde ikke forslaget med magasinutstillinger opp i arkitektkonkurransen?

– Det må du nesten spørre juryen om.

– Det er kanskje en ressurskrevende løsning?

– Det er først og fremst en arkitektonisk utfordring, men det ville ikke vært noe problem å legge til rette for en slik modell da man bygget det nye Nasjonalmuseet.

Nasjonalmuseet hadde ikke anledning til å kommentere forslagene til Øivind Storm Bjerke og Svein Olav Hoff i går.

Git: main, Build env: production, running in production mode, Sanity: production