29. desember presenterte den politiske ringreven Benjamin Netanyahu den mest ytterliggående høyreregjeringen i Israels historie. For å få det til gikk Netanyahu, fra høyrepartiet Likud, i allianse med ultraortodokse partier og bosetterpartier på ytterste høyre fløy.

Nå stormer det rundt regjeringen. Jurister og opposisjon raser over et forslag om å svekke høyesteretts makt.

Sist lørdag demonstrerte minst 80.000 israelere mot regjeringen og lovforslaget. I dag er det varslet nye demonstrasjoner. Regjeringen jobber med en ny lov for å begrense protester, blant annet ved å gi store bøter.

Mørk allianse

– Korrupsjonsanklagede Netanyahu hadde valget mellom å gå i fengsel eller å bli statsminister. For å sikre seg parlamentarisk immunitet måtte han gi mange konsesjoner til samarbeidspartiene, sier professor Hilde Henriksen Waage på telefon.

Hun kaller regjeringen «den mest fascistoide, diskriminerende regjering noen gang» og trekker særlig fram de ytterliggående bosetterne Itimar Ben-Gvir fra partiet Jødisk makt, og Bezalel Smotrich fra Det religiøse sionistpartiet. Ben-Gvir er minister for nasjonal sikkerhet. Smotrich finansminister og har ansvar for Israels styring av den okkuperte Vestbredden.

– Ben-Gvir er i ferd med å fremme et lovforslag om rettslig immunitet for israelske soldater som dreper palestinere, sier hun.

De første 19 dagene i år drepte israelske soldater 17 palestinere på Vestbredden.

Waage peker på at mens Ben-Gvir og Smotrich jobber for utvidelse av bosettinger og økt annektering av palestinsk land, slåss de ultraortodokse for dyre særrettigheter for sine velgere.

Store protester

Waage viser til at regjeringens forslag om å svekke høyesterett har fått mot seg «en samlet dommer- og advokatstand», med høyesterettsjustitiarius i spissen.

Det som først og fremst har fått juristene til å steile, er et forslag fra regjeringen om å vedta en lov som gir nasjonalforsamlingen Knesset rett til å overprøve høyesterettsavgjørelser med enkelt flertall. Loven vil også gi regjeringen større mulighet til å utnevne dommere.

Israel har ingen grunnlov, og høyesterett har i dag myndighet til å oppheve lover eller vedtak som blir ansett for å være diskriminerende eller urimelige.

– Hvis forslaget blir vedtatt, blir det som om Stortinget i Norge kunne endre grunnloven med enkelt flertall, i stedet for dagens regel om to tredelers flertall, sier Waage.

– Høyesterett tar overordnede avgjørelser og har ved flere høve gitt palestinere rett i saker om eiendomsrettigheter. Hvis lovforslaget vedtas, vil regjeringen kunne overprøve slike dommer. Men det er ikke bare viktig for palestinerne. Også saker som rettigheter til skeive og andre menneskerettigheter vil bli prisgitt det rådende flertallet i Knesset.

« Store, viktige spørsmål står på spill.»

— Hilde Henriksen Waage

– Skeive er redde for den nye regjeringen. Fremmedarbeidere er redde. Folk frykter hva som vil skje med helsesektoren. Store, viktige spørsmål står på spill.

Krever minister sparket

Denne uka toppet regjeringens konflikt med høyesterett seg da retten fastslo at innenriks- og helseminister Aryeh Deri ikke kan sitte i regjering og ba Netanyahu om å kaste ham. Deri er leder i det ultraortodokse Shas-partiet, som besitter fem statsrådsposter i regjeringen. Han erkjente i fjor å ha unndratt skatt. Han trakk seg da fra Knesset og ble idømt en bot.

Shas-partiet reagerte sterkt på vedtaket. Justisminister Yariv Levin (Likud) sa onsdag at han vil gjøre alt som er nødvendig for å «endre urettferdigheten mot Deri, Shas og det israelske demokratiet».

– Netanyahu er helt avhengig av støtta fra de ultraortodokse og kan ikke sparke Veri uten å sette sin egen og regjeringens posisjon i fare, påpeker Waage.

Besøk fra USA

President Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan besøkte Netanyahu denne uka. De skal ifølge media ha diskutert utsiktene til normalisering i forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia.

Israelske kommentatorer stiller spørsmål i avisene om Netanyahu er i ferd med å ødelegge Israels tette allianse med USA.

Waage har ingen tro på at det er sannsynlig.

– Det er ikke bare i Israel opinionen går mot høyre i hurtigtogsfart, det skjer i USA også. Og ingen bryr seg med Israel nå som alles øyne er rettet mot Ukraina. Biden har nok å slite med i eget land, og vil ikke risikere å kritisere Israel. Jeg tror ikke engang han kommer til å reversere tiltakene Donald Trump gjorde som president, sier hun.

Hun nevner Trumps vedtak om godkjenning av Israels annektering av Golanhøydene, av Jerusalem som Israels hovedstad og flytting av USAs ambassade til Jerusalem.

– Jeg klarer ikke å se noen lyspunkter, bare at ting stadig blir mye verre, sier Waage.