Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Med utspring i tango transcenderer Glorvigen sjangeren.

Samtidstango

KOMPONISTEN: Og bandoneonisten Glorvigen. Foto: Jevgenia Frolova
Album

Per Arne Glorvigen

Violent Tenderness, Kykelipi, Polaco

Glorvigen (komponist/bandoneon), Quatuor Diotima, Bernt Ola Volungholen (baryton), Christian Ihle Hadland (klaver), Øyvind Gimse (cello)

LAWO

Per Arne Glorvigen er mest kjent som superstjerne på tangoens instrument, bandoneon, og vi hører sjangerens karakteristika titt og ofte, her på en plate med hans egne komposisjoner. Tango er eksempelvis innskrevet i satstitlene til Violent tenderness, for strykekvartett og bandoneon. I førstesats, «Tango musculoso», er rytmen drivende som i tangomusikken, vi hører strykere lage den karakteristiske knirkelyden du får av å spille med buen på «feil» side av stolen, og noen melodiske avsnitt kunne vært hentet fra Piazzolla på hans mest eksperimenterende. Glorvigen er imidlertid ikke en Piazzolla-epigon, selv om han også kombinerer trekk fra tango med modernismen. Glorvigen trekker det mye lenger enn han som revolusjonerte tangosjangeren.