I forrige uke ble det enighet om en ny internasjonal avtale om naturmangfold i Montreal. En av de viktigste målsettingene i avtalen er at 30 prosent av verdens land og hav skal vernes innen 2030. Det globale biologiske mangfoldet er truet, og det er gledelig at det ble enighet. Et viktig spørsmål, som var for kontroversielt til å komme inn i avtalen, var prising av natur. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) har lenge ivret for et naturregnskap. Den økologiske økonomen Tone Smith skriver om temaet i Dag og Tid og forteller at i et slikt regnskap blir naturen behandlet som en økonomisk sektor som forsyner oss med tjenester på linje med andre næringer. Hvis vi ikke setter en pris i kroner på naturen, blir verdien i praksis null, hevdes det. Da taper naturen. Hvis vi derimot priser kostnaden ved natur­ødeleggelser, vil den påståtte «markeds­svikten» rettes opp.