I frykt for å bli omvendt av andre, lukker Indias hinduer seg mer og mer inn i seg selv.
Julaften 2005 er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Den vinteren var jeg på forskningsopphold i den hinduiske pilegrimsbyen Haridwar, der jeg bodde på et religiøst senter like ved Ganges-elven. Når desemberskodden drev ned fra Himalaya-fjellene, ble det beinkaldt, for bygningen var utett og uten oppvarming. Selv med norsk superundertøy frøs jeg døgnet rundt. En dag dukket en av senterets beboere – en godhjertet enke i 70-årene – opp på døra med hjemmestrikket lue og skjerf til meg. Resten av vinteren beholdt jeg dem på enten jeg arbeidet, spiste eller sov. Hvordan kunne jeg gjøre gjengjeld?
