Årets beste album
Kremen av kremen: Anmelderne våre om plateåret 2022.
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/aebe68c1a7c7127e60a6061353ea034b8eaac4a0-2600x1710.jpg)
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/322471d67bfcb7ea00f42bb03b2348913413a0a9-2600x1733.jpg)
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/e4cb41587a7a535be76bf2c55d71042c28620b32-1733x2600.jpg)
![](https://cdn.sanity.io/images/u4eaiudq/production/84658df92bddb2683778b6558cc15f9c6a136ea3-1733x2600.jpg)
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentSelv i et musikkår der alle ville ha Karpe, var det enda flere som ville ha Ballinciaga.
Som Weyes Blood synger på ferske «The Worst Is Done»: It’s been a long, strange year. Men også, hallo: for et plateår! Og jeg mener ikke det på Spellemann-måten, der absolutt hvert eneste år blir framstilt som det mest fantastiske musikkåret noensinne … ever. Men 2022 har faktisk vært fantastisk på ekte – og det fordi pandemien utsatte slipp og framprovoserte studiojobbing, med resultat i ekstra gjennomarbeidede utgivelser og med ekstra mange av dem. ENORMT mange av dem, og særlig i sjiktet alternativt, eller semipopulært, eller hva man velger å kalle de artistene som av økonomiske årsaker måtte produsere og måtte komme seg ut på veien igjen – det siste mer trøblete enn de fleste hadde forventet.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent