Som Weyes Blood synger på ferske «The Worst Is Done»: It’s been a long, strange year. Men også, hallo: for et plateår! Og jeg mener ikke det på Spellemann-måten, der absolutt hvert eneste år blir framstilt som det mest fantastiske musikkåret noensinne … ever. Men 2022 har faktisk vært fantastisk på ekte – og det fordi pandemien utsatte slipp og framprovoserte studiojobbing, med resultat i ekstra gjennomarbeidede utgivelser og med ekstra mange av dem. ENORMT mange av dem, og særlig i sjiktet alternativt, eller semipopulært, eller hva man velger å kalle de artistene som av økonomiske årsaker måtte produsere og måtte komme seg ut på veien igjen – det siste mer trøblete enn de fleste hadde forventet.