Et av verdens største konsulentselskaper, amerikanske McKinsey, har også sin egen tenketank. I november trykket magasinet Forbes en kronikk fra en av seniorpartnerne om den såkalte plattformøkonomien. Den kjennetegnes ved få faste ansettelser, manglende kontroll over arbeidstida og at sjefen ofte er en app. Artikkelen forteller at andelen som er såkalt «selvansatt» i USA har steget til 39 prosent av arbeidsstyrken. Men frykt ikke! McKinsey kan fortelle at disse arbeiderne er lykkelige, ja, de ser faktisk mer positivt på framtida enn fast ansatte. Dessuten må vi ikke glemme hvor positivt fleksibilitet er for både arbeidstaker og arbeidsgiver – omtrent slik er budskapet. Konsulentdelen av McKinsey tilbyr bistand innen sikkerhet og forsvar, helse, utdanning, olje og gass og så videre. Det har historisk vært en pådriver for økte lederlønninger og er en ekspert på såkalt downsizing, altså oppsigelser i gode tider for å øke profitten. Fagbevegelsen gjør helt rett i å kritisere selskapet.
Da jeg gikk ned med søpla, hadde ribbefett-stanken lagt seg som napalm i oppgangen.
O jul med din sorg
Av ulike sårsaker (freudian tastefeil: ‘årsaker’ skulle det stå). Altså, av ulike årsaker tilbrakte jeg julaften i fjor alene. For første gang i livet mitt. Eller nesten alene. Først hadde jeg bestemt meg for å sitte i blokkleiligheten min og late som om dette var en hvilken som helst kveld, bare at alle vennene mine tilfeldigvis var opptatt. Sånt kan jo skje. Det lot seg ikke gjennomføre. Jeg vurderte å drikke meg sanseløs full. Det var for stakkarslig og sørgelig. Jeg var imidlertid heller ikke i stand til å stelle i stand jul til meg selv, med julemat og lys samt sølvguttenes kastratstemmer på radioen. Rastløsheten og ensomheten krafset i den forsvarsløse sjelen min.