Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tilbake der det startet

Et århundre etter at Christian Krohg fattet interesse for Konrad Mägi, vises den estiske kunstnerens arbeider igjen i Norge.

Sara Hegna Hammer

INNLANDET: Noe løsnet for den estiske kunstneren Konrad Mägi da han kom til Norge i 1908. Her er hans «Norsk landskap med furu». FOTO: ESTLANDS KUNSTMUSEUM

To år etter at estiske Konrad Mägi kom til Norge i 1908, mottok han en invitasjon fra Christian Krohg. Den norske kunstnestoren hadde fattet interesse for den da ukjente maleren og lurte på om han ville stille ut side om side med ham selv på Blomqvist i Oslo. For å få til det var Krohg villig til å ta ut et par av sine egne malerier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Ideer

Følgesvenn i onde dager

Siegfried Kracauer beskrev fascismens frammarsj i Tyskland på 1920-tallet. Nå hentes tekstene hans fram fra glemselen.

Selma Stormyren Larsen

Fascimens passasje? Da gjennomgangen mellom Unter der Linden og Friedrichstrasse i Berlin ble pusset opp på slutten av 1920-tallet, leste Siegfried Kracauer fascistiske tendenser i den nye rigide og «fullstendig tomme» arkitekturen. Foto: Ullstein bild via Getty Images

Hva skulle en vel med en passasje i et samfunn som selv bare er en passasje?» Slik avsluttet den ledende tyske kulturkritikeren Siegfried Kracauer essayet «Avskjed med Lindenpassasjen» i 1931. Passasjen som forbandt Berlins paradegater Unter der Linden og Friedrichstrasse, hadde nettopp blitt pusset opp, og renessansesøylene var skiftet ut med glatte, moderne marmorfliser – ifølge Kracauer fullstendig «tom» arkitektur.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn