Truer med EØS-trøbbel

– Det mangler tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å håndtere varslingssaker. Og på toppen av dette er selve varslingsrutinene ikke tilstrekkelige. De oppleves uklare av dem som skal praktisere dem, sa leder Gunnar Holm Ringen for PWCs avdeling for gransking & etterlevelse og sikkerhet da han fredag redegjorde for hovedfunnene i rapporten.

Konsulentselskapet PWC har gransket hvordan Forsvaret håndterer granskingssaker, på oppdrag fra Forsvaret etter at blant annet NRK har rettet et kritisk søkelys på håndteringen og utfallet av en rekke varslingssaker i Forsvaret. Rapporten, som ble overlevert forsvarssjef Eirik Kristoffersen i går, etterlater liten tvil om at det er flere og store forbedringsmuligheter.

– PWC er helt tydelig på at Forsvaret har håndtert varslingssaker for svakt. Det er min opplevelse at funnene i rapporten representerer et korrekt bilde av den faktiske situasjonen, medga Kristoffersen da han kommenterte rapporten.

Totalt foreslår PWC 15 tiltak for å bedre varslingssystemet. Blant annet bør det etableres en sentral varslingsenhet, og det må settes av tilstrekkelig med ressurser til dette.

Det bør etableres en samlet oversikt over varslingssaker og andre avvik/hendelser for hele Forsvaret, og det må sikres at ansatte med særlig ansvar innen varsling har nødvendig kompetanse.

– Det er helt nødvendig at Forsvaret løfter en del saker fra den lokale håndteringen for å kompensere for sårbarhetene, sa Ringen, som anbefaler at den sentrale håndteringen gjøres av et uavhengig organ.

Regjeringens forsøk på å innføre nye omfordelende skatter på oppdrett og energi blir møtt med voldsom motstand fra bransjenes mektige lobbyorganisasjoner.

Akkurat nå er det kampen mot lakseskatten som får mest offentlig oppmerksomhet, men i kulissene jobber kraftbransjen hardt for å hindre ny skattlegging. Særlig har høypristillegget, hvor kraftprodusentene skal betale 23 prosent ekstra skatt når kraftprisen er over 70 øre kilowattimen, møtt motstand.

Kraftprodusenter har truet med å stanse investeringer til en samla verdi av 35 milliarder kroner hvis skatten blir virkelighet.

Drar inn EU i konflikten

Nå mener Energi Norge, kraftbransjens interesseorganisasjon, at høyprisskatten kan være et brudd på EØS-avtalen.

– Høyprisbidraget kan få store konsekvenser for disponering av vannet i magasinene, Det påvirker kraftmarkedet i hele Norden. Vi kan ikke se at regjeringen har utredet de EØS-rettslige konsekvensene av skatten, sier Toini Løvseth, direktør for marked og elektrifisering i Energi Norge.

I møte med energikrisa i Europa har EU satt inn en rekke tiltak for å ta tilbake profitt fra kraftselskaper som tjener seg søkkrike på høye strømpriser. Energi Norge påpeker imidlertid at regjeringen går mye lengre enn EU og mener det kan være brudd på EØS-avtalen.

Regjeringens høyprisskatt skiller seg blant annet fra EUs tiltak mot superprofitt på følgende vis:

EU har som hovedregel unntatt regulerbar vannkraft fra ekstraskatt fordi det konkurrer mot gass, som setter prisen, og derfor bidrar til å dra ned prisen. I Norge står vannkrafta for nesten hele inntekten fra den nye høyprisskatten.
Produsentene må betale ekstraskatt mye tidligere i Norge enn i EU. Skatten slår inn på 70 øre i Norge, mens den i EU kommer på 1,9 kroner. Her må det nevnes at EU tar 100 prosent skatt på alt over denne summen, mens Norge bare tar rundt 90 prosent av alt over 70 øre.
EUs ekstraskatt har en tydelig varighet på ett år, mens det norske høyprisbidraget skal vare i hvert fall til utgangen av 2024.

EU-land reagerer

I sum mener Energi Norge at forskjellene gjør at regjeringens skatteforslag griper mye sterkere inn i energimarkedene enn EU legger opp til.

– EU-kommisjonen kan reagere på dette. Det kan bli en sak for Esa hvor Norge får pålegg om å slutte med denne skattleggingen. Da må man i så fall starte nye runder om hvordan bransjen skal skattlegges, sier Løvseth.

Forskjellene i skattlegging har allerede vakt sterke reaksjoner i flere EU-land. Til energinettstedet Monet uttrykker er både svensk og dansk energibransje seg sterkt kritisk.

«Vi synes det er bekymringsfullt at man iverksetter forskjellige løsninger i ulike land. Det kan få vidtrekkende konsekvenser for markedet og kraftsystemet», sier Maiken Thomsen i Green Power Denmark til Montel.

Den største innsigelsen virker er at en skatt som slår inn på 70 øre svekker den norske, og dermed nordiske forsyningssikkerheten ved at det blir mindre lønnsomt for kraftprodusentene å spare på vannet.

«Å begrense insentivene for å sikre driftssikkerheten over vinteren når vi trenger hver kWh kan det stilles spørsmål ved, sier kraftanalytiker Magnus Thorstensson i Energiföretagen,» til Montel.

Klassekampen har tidligere skrevet om at norske kraftprodusentene truer med å selge unna vann hvis skatten trår i kraft. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) svarte med å true bransjen med strengere regulering hvis de setter forsyningssikkerhet i spill.

Stoler ikke på Norge

Løvseth mener regjeringens skattlegging av energisektoren gjør at Norge nå oppfattes som lite pålitelig på energifeltet.

«EU-kommisjonen kan reagere på dette.»
— Toini Løvseth, Energi Norge

– Det vi hører fra samarbeidspartnere i EU-land er at Norge i stadig større grad er ansett som en uforutsigbar aktør som ikke følger spillereglene i energimarkedet. Man innfører skatt med tilbakevirkende kraft, uten utredninger. Det er veldig skadelig for tilliten og muligheten til å tiltrekke seg investeringer på viktige felt som havvind, sier Løvseth.

– Etter signaler fra bransjen har regjeringen endret høyprisskatten så den skal betales når prisen går over 70 øre i snitt per måneden, heller enn per time. Løser ikke det problemet?

– Nei. Det er et nesten oppsiktsvekkende eksempel på at de mangler forståelse. Den er nesten enda verre når det gjelder å påvirke disponering av magasinene, sier Løvseth,

– Dere har en åpenbar egeninteresse her. Er ikke dette svartmaling for å slippe en skatt dere ikke vil betale?

– Lite tyder på at dette er en skatt vi kan slippe, men det finnes måter å løse det på som ikke påvirker markedet så mye, sier Løvseth.

Vedum uenig i kritikken

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) avviser kritikken fra Energi Norge fullstendig.

«Skatter og avgifter er utenfor EØS-avtalen, og Norge står fritt til å avgiftslegge produkter og aktiviteter, innenfor regelverket om offentlig støtte. Norge kan innføre avgift på produksjon av elektrisk kraft i vann- og vindkraftverk og vedta hva som skal være beregningsgrunnlaget for avgiften», skriver han på e-post.

Han mener Norge og EU har valgt ulike metoder for å oppnå samme mål.

«Mens EU har valgt at inntekter som overstiger et bestemt prisnivå utelukkende skal kanaliseres tilbake som støtte, har Norge foreslått å avgiftslegge en andel av inntektene over vårt bestemt prisnivå. Dette inngår i statens inntekter i likhet med inntekter fra andre skatter og avgifter, og fordeles ut igjen gjennom Stortingets bevilgninger, inkludert til støtteordninger», skriver Vedum, som mener dette er EØS-rettslig ukontroversielt.

«Vi ser ingen rettslige problemer med at EU og Norge har valgt ulik løsning, beregningsgrunnlag og innslagspunkter.»

I 2010 ble åtte år gamle Pervez Ali klimaflyktning.

En katastrofal flom rev med seg den pakistanske familiens hus, og store deler av landsbyen hans forsvant. Det gjorde også slektningers graver og Alis skole. Det skulle gå seks måneder før han kunne gjenoppta skolegangen.

Elleve år seinere sitter Ali inne på klimakonferansens ungdomspaviljong, frisk og velkledd, og snakker til Klassekampen på avansert engelsk. Han har blitt 19 år og leder for Fridays for Future Pakistan.

Interiøret i paviljongen rundt oss er intenst fargerikt og lydnivået langt over snittet på klimatoppmøtet. Unge fra alle verdenshjørner sitter og står sammen i klynger. Man skulle nesten tro at de var her for å snakke om noe hyggelig.

Men nei, Ali og to aktivistkolleger fra den pakistanske delstaten Balutsjistan er her for å snakke om flommene som har ødelagt hundretusenvis av hjem siden juni. Det er den verste flomkatastrofen i Pakistan i nyere tid.

– Mens vi snakker sammen, er en tredel av landet mitt under vann, sier Ali som er fra regionen Gilgit-Balitistan.

– 33 millioner mennesker er fordrevet og hele områder har forsvunnet på grunn av flommen. Den skyller bort alt i sin vei.

Guds straff

I nesten to uker har Ali jobbet på spreng for å påvirke beslutningstakere i Sharm el-Sheikh med følelsesladde appeller. Budskapet hans er at katastrofen skjer nå. Verden kan ikke drøye i ett år til med å finne ut av den såkalte tap og skade-ordningen, som offisielt er del av klimaforhandlingene for første gang i år. Det dreier seg om hvem som skal ta regningen for gjenoppbygging etter klimarelaterte katastrofer i fattige land.

Ali er ikke i tvil. De utviklede landene som har satt verden i klimakrisa, er nødt til å ta ansvaret.

Av erfaring vet de unge aktivistene at gjenoppbyggingen av de flomrammede områdene vil ta årevis.

– En skole ble ødelagt i flommene i 2010. Den var ferdig reparert i 2021, sier Ali.

– Den er ikke helt ferdig ennå engang! skyter en av kollegene fra Balutsjistan inn fra sidelinja.

Mens dresskledde mennesker haster forbi ungdomspaviljongen, forteller de unge pakistanerne at det er noe surrealistisk med hele Cop-opplevelsen. Hotellet deres koster 300 dollar natta – en pengesum de så vidt har sett med egne øyne før.

I møtene strør delegater om seg med ord som «1,5-gradersmål», «klimarettferdighet», «utslipp» og «karbonfangst». Hjemme i Pakistan, der folk bokstavelig talt vasser i effekten av klimaendringene, kan rundt 40 prosent av befolkningen verken lese eller skive.

– Mange folk hjemme tror at flommer skjer fordi Gud er sint, sier Ali.

Han legger til at få på landsbygda i Pakistan i det hele tatt vet hva FN er.

KLIMAOFFER: Pervez Ali er leder for Fridays for Future Pakistan. Bare i år har Pakistan vært rammet av hetebølger, skogbranner og flommer.

– Vi trenger ikke diskusjoner om «rettferdig overgang» eller «klimafinansiering». Det eneste vi trenger, er penger til å komme oss på beina igjen.

En ordfører på bussen

På en av de grønne shuttlebussene som går til og fra konferansesenteret, snur en høy mann med bart seg da han hører noen snakke norsk.

– Er dere fra Norge? Jeg møtte nylig Raymond Johansen. Bra fyr.

Han viser seg å være Mohammed Atiqul Islam, ordfører i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Et annet land som i år ble rammet av en av de verste flommene i landets historie.

– I byen min er tusenvis av mennesker rammet av flom hver dag. Vi har snakket lenge nok. Verden må stille opp på dette møtet, sier han.

Kappløp mot havet

I en annen av klimatoppmøtets mange konferansehaller på COP27 står Alfred Ralifo i høflig samtale med australske forskere og byråkrater. Langhåret og ikledd Hawaii-skjorte vil han skille seg ut i de fleste andre paviljonger enn denne, naturpaviljongen.

«Mens vi snakker sammen, er en tredel av landet mitt under vann»
— Pervez Ali (19), pakistansk klimaaktivist

Ralifo jobber for WWF i Sør-Stillehavet, og er selv fra den lille øystaten Fiji. Han har kommet til paviljongen for å delta på en panelsamtale om såkalte «naturbaserte løsninger» og har særlig gledet seg til å snakke med den australske klimaambassadøren for å få fram sitt budskap.

– Australia er et av nabolandene våre, og vi håper at de skal lytte til hva Stillehavet ber om, sier han.

Ralifo har vært på fem klimatoppmøter, og mener å se et skifte til fordel for det globale sør og natur. Men det går for treigt, påpeker han. Temperaturen i deler av det sørvestlige Stillehavet øker nemlig tre ganger så raskt som det globale gjennomsnittet. Området herjes av katastrofale sykloner og stigende havnivå.

I Fiji, et land som består av mer enn 300 øyer, spås det at et titalls landsbyer snart vil ligge under vann. Ralifo forteller at flere lokalsamfunn allerede har blitt nødt til å flytte på seg på grunn av stigende havnivå.

Det er bare et spørsmål om tid før flere må migrere. Slike flytteoperasjoner er en enorm utfordring for et land hvis BNP stupte med 20 prosent under koronapandemien. Fiji og nabolandene trenger hjelp fra resten av verden, mener Ralifo.

– Dette er også del av tap og skade. Å flytte på folk koster penger, sier han og legger til at rike land også må forholde seg til gapet i klimafinansieringen på 100 milliarder dollar i året.

Pervez Ali forteller at han holdt et innlegg for den tyske delegasjonen her om dagen. Delegasjonen lurte på hva Tyskland kan gjøre for det flomrammede Pakistan.

– Jeg svarte: «Tyskland kan holde de løftene dere allerede har gitt», sier Ali med henvisning til de 100 milliardene.

For at Pakistan noen gang skal klare å tilpasse seg den nye virkeligheten, må de først ha nok penger til å håndtere katastrofen som allerede er der, påpeker Ali.

– Dette er det 27. klimatoppmøtet, og det burde komme et resultat – noe som vil merkes av oss.

Har ikke håndtert varslinger godt nok