Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sørkoreanske filmskaparar har vorte profetar både i og utanfor sitt eige land.

Korea kallar

Meiningsladd estetikk: I Park Chan-wooks melankolske krim «Decision to Leave» blir politimannen Hae-joon (Park Hae-il) forelska i den mordmistenkte enkja Seo-rae (Tang Wei). Her møtast dei i det buddhistiske Songgwangsa-tempelet. Foto: Arthaus

I 2019 vart «Parasitt» ein av desse sjeldne, ikkje-amerikanske filmane som greidde å overskrida kunst- og språkbarrierar og bli ein global suksess. Regissør Bong Joon-ho og eit knippe andre auteurar hadde alt nådd ut til festival- og nisjepublikum og gjeve Sør-Korea status som den nye heimen for kunstvaldsfilmens avantgarde. Men då Bong i 2020 løfta Oscar-statuetten for «årets beste film», løfta han også sørkoreansk film inn på ein internasjonal marknad dominert av amerikanske storselskap med utsyn frå USA. Sørkoreanske produsentar fekk ein sjanse til å påverka det kulturelle hegemoniet i (film)verda direkte, ikkje berre som inspirasjonskjelder for vestlege kopistar.