Før jeg har fått satt meg ned på de harde arenabenkene på flanken av Telenor Arena, har jeg vært gjennom en timelang busstur, selv om guttehordene med Corona-flasker og siderbokser først begynte å strømme på 31-bussen fra Grorud mot Fornebu da ruta nådde indre gentrifisert øst. Spaserturen fra holdeplass til arena er en schtøggnostalgisk reise tilbake til tenåringsfylla, forbi rader av pissende gutter med 2Pac-hettegenser og plastpåse på bakken mens de hoier «Seven Nation Army»-riffet ut i lufta som om det var rødhjortens paringsrop.