Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vannkraftprodusenter vil spare mindre på vannet hvis de pålegges ny skatt:

Han truer kraftselskapene

ADVARER: Olje- og energiminister Terje Aasland truer med strengere regulering av hele kraftbransjen hvis kraftprodusentene svarer på skatteendringer med å svekke forsyningssikkerheten. Her fra Arendalsuka i sommer. © FOTO: ADRIAN NIELSEN
Adrian Nielsen

OPPGJØR: Flere vannkraftselskaper mener en ny skatt setter forsyningssikkerheten i fare og sier de da må selge unna vann. Energiministeren truer med strengere regulering av sektoren.

Regjeringen har varslet et høypristillegg på kraftproduksjon som gjør at kraftprodusentene må betale 23 prosent ekstra i skatt når strømprisen er over 70 øre kilowatt-timen. Høypristillegget vil bety at vannkraftprodusentene betaler omtrent 90 prosent av kraftpris over 70 øre i skatt. Forslaget har sendt sjokkbølger inn i kraftbransjen.

I Klassekampen torsdag advarte Knut Kroepelien, direktør i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge, om at kraftprodusentene vil svare på skatteøkningen ved å selge unna vannet i magasinene, heller enn å spare til vinteren. Det vil øke faren for rasjonering og svekke forsyningssikkerheten.

Nå bekrefter flere av Norges største kraftprodusenter, Hafslund Eco, Lyse og Agder Energi, at de kommer til å spare mindre vann hvis skatteendringen går igjennom.

Vil lønne seg å selge

– Det setter forsyningssikkerheten ordentlig i fare, sier Kristin Lian, konserndirektør for vannkraft i Hafslund Eco.

Selskapet eier 80 vannkraftverk i Innlandet, Viken og Vestland og er Norges nest største kraftprodusent. Majoriteten av aksjene i selskapet eies av Oslo kommune.

Lian understreker at det er brei enighet i kraftbransjen om at de bør bidra med mer skatteinntekter når inntektene er høye, men mener insentivene i den nye skattepakka undergraver forsyningssikkerheten.

– Nå havner bedriftsøkonomiske hensyn og samfunnets interesser i motstrid til hverandre. Vi mener det er mulig å få til en skatteinnretning som kombinerer de to, sier Lian.

Samme budskap kommer fra Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi. Selskapet, som eies av kommuner i Agder og Statkraft, har 50 kraftverk.

– Det foreslåtte høyprisbidraget gjør at den bedriftsøkonomiske interessen blir en annen enn samfunnets interesse for at vi sparer på vannet. Det er ille, sier Syvertsen.

Han forklarer logikken sett gjennom kraftprodusentenes øyne.

– Med dagens system er det fornuftig å spare vann for å selge det når prisen er høyere om vinteren. Med denne skatten vil risikoen ved å spare vannet blir veldig høy. Det vil i mye større grad lønne seg for oss å produsere når prisen ligger mellom 50 og 70 øre om sommeren, sier Syvertsen.

– Dere forvalter en offentlig eid, felles ressurs. Har dere ikke et samfunnsansvar for å sikre forsyningssikkerheten?

– Vi ønsker å ta hensyn, og det har vi vist at vi gjør. Men i den daglige operative drifta er jobben vår å skape avkastning for eierne. Den avkastningen går tilbake til fellesskapet. Så lenge vi har det oppdraget, og et marked skal løse denne oppgaven, så er det jobben vår, sier Syvertsen.

Ber staten beherske seg

– Staten kan ikke bare forsyne seg og så forvente at vi tar samfunnsansvar. Det må gjelde fra begge parter, sier Eimund Nygaard, administrerende direktør i Lyse, en av landets største produsenter av vannkraft.

Han mener regjeringens nye skatteplaner er et «ran» av kraftkommuner, og at det vil svekke den nasjonale forsyningssikkerheten.

– Kroepelien har helt rett. Det vil føre til en mer kortsiktig disponering av vannet, sier Nygaard.

Også han understreker at kraftprodusentene vil bidra med mer i skatteinntekter når inntektene er høye, men mener det må gjøres på en måte som fremmer investeringer og god disponering av vannet.

Stanser investeringer

Kraftprodusentene er mektig irritert over at den midlertidige skatteøkningen ikke kommer med en tydelig utløpsdato. Samtlige selskaper Klassekampen har snakket med, har satt store planlagte investeringer på vent som følge av den nye skatten.

Til sammen har Energi Norge så langt fått meldt inn investeringer på 35 milliarder som nå stanser opp blant medlemsselskapene.

Særlig er det investeringer i såkalte «effektkraftverk» som stanses. Dette er kraftverk som ikke er ment å produsere hele tida, men som skal kunne bidra med store mengder ny strøm inn i systemet når det ikke blåser eller kommer kraft fra solkraftverk. Siden disse kraftverkene først og fremst skal produsere når andre kraftkilder ikke gir nok strøm i systemet, er de, ifølge bransjen, helt avhengig av å få inntekter når kraftprisen er høy for å bli økonomisk lønnsomme.

Truer med regulering

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) liker dårlig signalene om at produsentene vil spare mindre vann.

– Sånne typer uttalelser tyder på at de har glemt hele samfunnsoppdraget sitt. De forvalter fellesskapets vannkraftressurser. Å sørge for forsyningssikkerhet og at de husholderer vannet på en god måte, er opplagt en oppgave de har. Det forventer jeg bare at de gjør, sier Aasland.

Han berømmer kraftprodusentene for å ha tatt ansvar under den pågående strømpriskrisa og er tydelig på at han forventer samme konstruktive innsats framover.

– Flere sier høypristillegget skaper konflikt mellom den bedriftsøkonomiske interessen om avkastning og samfunnets interesse for at vi sparer på vannet?

– Det de framprovoserer, er en ny regulering av hele vannkraftsektoren, hvis de fortsetter sånn. Selskapene har et selvstendig ansvar for å bidra til høy forsyningssikkerhet.

Aasland sier at kraftselskapene har hatt flere titalls milliarder i ekstraordinære inntekter under strømpriskrisa.

– De har tjent enormt mye på ekstremt høye strømpriser. Denne regjeringen prioriterer forsterkede støtteordninger, omfordeling og styrkede velferdsordninger i det som er krevende tider for veldig mange. At kraftselskapene som har tjent mest av alle i en vanskelig tid, må bidra mer, er naturlig, sier Aasland.

Setter dato

På et punkt kommer statsråden likevel kraftselskapene i møte. Den midlertidige skatteøkningen får et datostempel.

– Jeg har sagt veldig tydelig til bransjen at dette høypristillegget er midlertidig. Finansministeren sender i dag (fredag, journ.anm.) et brev til Stortinget og klargjør at høyprisbidraget vil fases ut innen utgangen av 2024, sier Aasland.

Han understreker at selv med et midlertidig høypristillegg vil det være lønnsomt både å drifte og investere langsiktig i fornybar kraft.

– De sitter på en gullgruve. I en langsiktig tidshorisont vil fornybar energi være særdeles lønnsomt.

– Du sier høypristillegget skal fases ut innen utgangen av 2024. Er det noe som hindrer dere i å innføre det på nytt hvis prisene fortsatt er høye?

– Vi sier at det skal fases ut innen utgangen av 2024. Det står vi på. Min beskjed til alle som sitter på kraftproduksjon i dag og som har investeringsplaner, er: Jobb med de planene, få dem fram, sørg for å investere. De sitter på en rettighet og forvalter en felles ressurs som bør maksimalt utnyttes. Det spillet vi ser nå, er merkelig, for å si det mildt.

Git: main, Build env: production, running in production mode, Sanity: production