Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Når NRK skal nå de unge, er Snapchat, psykisk helse og Charter-Svein vs. Lothepus noen av ingrediensene:

Slik blir nyhetene yngre

BAK NYHETENE: NRKs ung-redaksjon jobber daglig med å formidle nyheter til unge. Målgruppa er en person på 17-år. Her spiller programleder og redaksjonsleder i NRKs ung-redaksjon Bahare Viken (t.v.) og videojournalist Stina Haugen inn en video om kjærlighetssorg til en spesialsending om psykisk helse.
Aleksandra Hanna Pestka

De siste årene har NRK jobbet med å «skrive og prate» så 17-åringen forstår. – Før følte folk seg ofte dumme når de så på NRK.no, mener journalist Alexander Slotten.

– Vi vil få unge til å forstå at NRK er noe mer enn lineær-tv og Dagsrevyen, sier Bahare Viken.

Hun er redaksjonsleder i NRKs ung-redaksjon, som jobber med å formidle nyheter til en yngre målgruppe.

I 2018 startet NRK prosjektet N17 – Nyheter for 17-åringer. Tendensen var tydelig: Unge benyttet seg i liten grad av nyhetstilbudet til rikskringkasteren.

I første omgang ble prosjektet plassert utenfor nyhetsdivisjonen, men i fjor flyttet ung-avdelingen inn på permanent basis og alle de sju ansatte fikk fast stilling.

– Vi skal dekke alle aktuelle saker i nyhetsbildet. Men det som er aktuelt for unge, er kanskje noe litt annet enn hva det er for andre. Vi må være oppdatert på hva som skjer i en 17-årings liv, og ikke minst hvilke plattformer de er på, fortsetter Viken.

Snap fra morgenmøte

– Vi burde kanskje dekke de eskalerende demonstrasjonene i Iran? Jeg ser det er mye engasjement for dette på sosiale medier.

Journalist Alexander Slotten har ordet på morgenmøtet til ung-redaksjonen på Marienlyst i Oslo. Her legger de planene for hvilke saker de skal lage til NRKs Snapchat-konto neste dag.

– Siden vi ikke har hatt noe på dette enda, burde vi forklare veldig nøye hva som har skjedd. Hele hendelsesforløpet, steg for steg, legger Slotten til.

Hver morgen, mandag til fredag, publiserer NRK et utvalg nyhetsartikler spesialtilpasset Snapchat-formatet. Bak det ligger det en bevisst strategi. Blant 17-åringene ung-avdelingen ønsker å nå ut til, bruker over 84 prosent plattformen hver eneste dag, forteller Bahare Viken.

Runden rundt bordet fortsetter. Journalist Ole Andreas Laache Klevan trekker fram en sak om en amerikaner som har flytta til Gjøvik, og stortrives på sitt nye hjemsted.

– Med alt det kjipe som skjer nå, er det viktig at man bare kan se en fyr i durag (et hodetørkle journ.anm.) på Gjøvik som har det helt konge. Det tror jeg mange trenger akkurat nå, sier han.

Alexander Slotten skyter inn overfor Klassekampen:

– Vi prøver å skape konstruktive saker og ikke gi et unødvendig deprimerende bilde av verden gjennom nyhetsdekningen. Man må balansere slik at det ikke bare blir krig og helvete, og de unge mister motet.

Utfordring

«Yngre og breiere» ble først et eksplisitt strategimål for NRK Nyheter i januar i fjor, men kringkasteren har lenge jobbet for å nå de unge.

Fra 2018 begynte NRK blant annet å levere nyheter via Youtube, Instagram og Snapchat. Andre nyvinninger er den digitale tjenesten NRK Svarer, podkasten «Oppdatert» og korte videoer under fanen «NRK forklarer».

– Jeg mener at frafallet blant unge er den største utfordringen til redaktørstyrte medier globalt, sier Espen Olsen Langfeldt, programredaktør i Nyhetsdivisjonen.

– Yngre folk har vel alltid vært mindre interessert i nyheter enn eldre?

ENGASJERT: NRK-journalist Alexander Slotten mener det visuelle er alfa og omega i arbeidet med å nå yngre målgrupper.
Aleksandra Hanna Pestka
MORGENMØTE: NRKs ung-avdeling planlegger hvilke saker de skal lage til kanalens Snapchat-konto det neste døgnet.
Aleksandra Hanna Pestka

– Jo, men tilfanget av innhold rettet mot ungdom er mye større nå enn det var. I denne alderen danner det seg ganske omgripende medievaner som vil følge deg livet ut. 17-åringene vil ikke plutselig vende seg til Dagsrevyen når de kommer i slutten av 20-åra, sier Langfelt.

De siste årene har NRK hatt som uttalt mål «å skrive og prate så 17-åringene forstår» og at de «føler seg hjemme», står det i allmennkringkasterregnskapet for 2021.

Det er målet for alt nyhetsinnholdet til NRK, deriblant Dagsrevyen, men det er viktigst på de digitale flatene, ifølge Langfeldt.

– Vi jobber blant annet med kildevalg og å få flere unge mennesker inn, også på debattflatene våre. Så ser vi på om vi angriper temaer på riktig måte, er det ovenfra og ned? Vi ser også at unge mediebrukerne ikke alltid er opptatt av det samme som mediene, deriblant psykisk helse, sier han.

Langfeldt forteller at de også diskuterer ordvalg som kan virke fjernt for unge mennesker.

– Det kan være ord som «revidert statsbudsjett» eller også «statsbudsjett». Selv unge med høyere utdanning kan være usikre på hva det betyr. Det kan virke basalt, men det kan aldri bli basalt nok, sier han.

– Hva med de andre aldersgruppene, kan dette arbeidet føre til at de ikke føler seg hjemme?

– Vi må passe på at det ikke blir kleint og at vi ikke sitter med kapsen bak fram. Men NRKs posisjon blant nordmenn over 50 år er så dominant og sterk at den er vanskelig å rokke ved. Det vil alltid bli reaksjoner i den gruppa, men det får vi bare stå i, sier han.

Harry Potter-avis

Fire år etter at N17-prosjektet startet, sliter Dagsrevyen fortsatt med å nå de unge – i takt med den generelle nedgangen i lineær tv-titting.

Mens 24.000 personer i alderen 12 til 29 år så programmet fra start til slutt i 2019, er det 13.000 i år. Samtidig er det flere i samme aldersgruppe som lytter til NRK Nyheter på radio og er innom NRK.no enn for fire år siden.

Hittil i år er 39 prosent av 12- til 29-åringene i Norge innom nettsida i løpet av en dag, mot 32 prosent i 2019, ifølge tall Klassekampen har fått fra NRK.

– Vi ser på tallene at vi er blitt et viktig nyhetstilbud for unge. Det er mange flere unge som leser nyheter og føler at de forstår. Mye av problemet før var at folk ofte følte seg veldig dumme når de så på NRK.no, sier ung-journalist Alexander Slotten.

Å gjøre kompliserte saker forståelig for unge folk er noe ung-redaksjonen jobber mye med, forklarer Slotten.

Han trekker fram saker om boligmarkedet i Kina og økonomiske ulikheter i Norge, som eksempler på temaer som har respondert godt hos leserne i deres målgruppe.

Nøkkelen er å bruke et språk som de unge forstår, samt visuelle virkemidler og mulighetene som ligger i de digitale plattformene.

– Helt fra tidenes morgen har vi brukt bilder, tegninger og figurer for å sørge for at folk forstår de store fortellingene i ethvert samfunn, sier Slotten, som foruten journalistikkutdannelsen har en mastergrad i grafisk design fra Kunsthøyskolen i Oslo.

Bruken av visuelle virkemidler kommer kanskje best til uttrykk på Snapchat-kontoen til NRK nyheter. Store fonter, levende bilder, lyd og illustrasjoner preger innholdet.

NYHETER PÅ «SNAP»: Over fire «slides» med både stille og levende bilder, presenteres nyheten om protestene i Iran i kjølvannet av dødsfallet til Mahsa Amini.
Aleksandra Hanna Pestka

Slotten mener imidlertid ikke det er en så stor forskjell på dette formatet og en vanlig avis.

– Den publiseres klokka 7 om morgenen og er tilgjengelig i 24 timer. Den største forskjellen er at den kommer med levende bilder – en slags Harry Potter-avis, sier Slotten.

Han mener ung-redaksjonen også har hatt en positiv innflytelse på resten av nyhetstilbudet til NRK.

– Sørger du for at unge forstår, så sørger du for at flere forstår det som skjer i nyhetsbildet, sier han.

Charter-Svein som våpen

Alle grep for å nå ut yngre og breiere har imidlertid ikke blitt like godt tatt imot.

Kritikken haglet blant annet da programleder Fredrik Solvang inviterte realitykjendisene Charter-Svein og Lothepus til programmet «Debatten» om koronarestriksjoner i april i fjor.

Solvang viste nettopp til strategien om å «treffe yngre og breiere» da han i et Instagram-innlegg forsvarte valget av gjester. Sendingen trakk 580.000 seere – og ble dermed en av programmets mest sette.

«Med alt det kjipe som skjer nå, er det viktig at man bare kan se en fyr i durag på Gjøvik som har det helt konge»

OLE ANDREAS LAACHE KLEVAN, NRK-JOURNALIST

Noe annet som har vakt reaksjoner, er «NRK Forklarer»-videoene. En snutt der statskanalen forklarer Ukraina-krigen på to minutter, ble sablet ned på Twitter.

Espen Olsen Langfeldt sier at de skal fortsette å eksperimentere med formatet.

– Hvordan synes du disse videoene har fungert?

– Jeg synes vi er inne på noe. En utfordring er at undersøkelsene våre viser at gjennomsnittlig videotid for unge brukere er sju sekunder. Det er ekstremt begrenset hva du klarer å forklare på den tida, men vi må bare forsøke det vi kan, sier han.

– Lang vei å gå

Statskanalen prøver og feiler, erkjenner Langfeldt. Blant annet sendte Lørdagsrevyen i 2018 en serie mini-dokumentarer med ulike temaer, deriblant «Tenåringssjokket» om to tenåringer i konflikt med sine foreldre.

– I seg selv var disse videoene veldig gode, men Lørdagsrevyen var ikke riktig plattform. Det er vanskelig med fornyelser i den sjangeren, fordi den er så grodd inn i vanen til den eldre delen av befolkningen. Dette er et pågående arbeid. Hvis vi ikke prøver, dør flata ut med publikum, sier han.

Langfeldt viser til at NRK utførte en undersøkelse blant norsk ungdom i 2018 som var «ekstremt nedslående». Så å si ingen kjente til NRK Nyheter, forteller han. Nå når nyhetsavdelingen 260.000 personer via Snapchat.

– Vi har klart å gjøre NRK Nyheter kjent i den yngste delen av publikum. Vi ser resultater av arbeidet vårt hver eneste dag, men vi har en lang vei å gå.

Håpefull og konstruktiv

– Vi ser at Snapchat er den største plattformen nå, men det kan raskt endre seg, sier redaksjonsleder Bahare Viken.

Hun sier de stadig jobber med å justere både innhold og format etter målgruppa. Derfor gjennomfører NRK jevnlige innsiktsundersøkelser både på egen hånd og i samarbeid med analyseselskaper som Kantar og Opinion. I tillegg har ung-avdelingen dialog med målgruppa gjennom avstemninger og spørsmålsrunder på Snapchat.

Hva er så 17-åringen mest opptatt av?

– Psykisk helse er på topp blant unge. Særlig hvis sakene er gjenkjennbare og vinklet litt positivt, sier Viken.

«Vi må passe på at det ikke blir kleint og at vi ikke sitter med kapsen bak fram»

ESPEN OLSEN LANGFELDT,PROGRAMREDAKTØR I NRK

Da Klassekampen besøker ung-redaksjonen i slutten av september, jobber de med forberedelsene til en spesialsending om temaet i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

Foran et kamera i Bjørvika i Oslo leser Viken inn manus til en reportasje om kjærlighetssorg.

– Når man er ung har man flere hormoner og nevrokjemikaler i kroppen. Følelsen av å være forelsket blir forsterket, sier hun til kamera.

Ifølge Viken har ung-redaksjonen som mål å presentere de tunge sakene for unge på en litt mer håpefull måte. Med et nyhetsbilde preget av stadige kriser, er dette ekstra viktig for å kunne holde på de unge leserne.

– Vi ser at det finnes flere og flere nyhetsunnvikere, som bevisst unngår nyheter fordi de ikke orker å lese dem. De har sluttet med rutinen å lese nettaviser hver morgen. Dette er noe vi tar veldig på alvor.

Nyheter er ofte alvorlige, særlig i lys av dagens verdensbilde. Er det ikke deres oppgave å presentere virkeligheten slik den er, også overfor unge?

– Vi skal ikke si noe som ikke er sant. Men det handler også om at vi som journalister ikke bare må være opptatt av å finne konflikten, men også bruke tid på å finne løsningen.

Retting 27. september: I den opprinnelige saken stemte ikke bildeteksten om journalist Alexander Slotten overens med bildet. Bildet er derfor byttet.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production