Det er opp til partene i arbeidslivet å løfte fram krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Nå tar likevel flere politikere til orde for at det haster å innføre minstelønn i budbilbransjen.

– Det er dokumentert over enhver tvil at dette er en bransje med sosial dumping. Man sliter med å få fagorganisert tilstrekkelig for å løse det på andre måter, derfor er det viktig med allmenngjøring, sier Rødts Mímir Kristjánsson og fortsetter:

– Vi er opptatt av at det skal være lett å få allmenngjøring i sånne bransjer, det er en helsikes papirmølle i dag. I denne saken er dokumentasjonen allerede på plass, og det burde være enkelt for Tariffnemnda. Det går ikke an å late som at disse problemene ikke finnes.

Sp støtter krav fra forbund

Flere har trukket fram innføringen av kjøre- og hviletidsbestemmelser som et tiltak for å rydde opp i budbilbransjen. Leder Jim Klungnes av Yrkestrafikkforbundet (YTF) mener imidlertid at dette bør komme samtidig som allmenngjøring, ellers risikerer budene inntektstap.

Senterpartiet støtter YTFs krav om allmenngjøring.

– Det er helt nødvendig å få allmenngjøring av tariffavtale i budbilbransjen, ellers vil enhver sosial dumping være lovlig, sier Per Olaf Lundteigen (Sp).

Lundteigen sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Det gjør også Tuva Moflag i Arbeiderpartiet. I en e-post til Klassekampen skriver hun: «Forhold som er avdekket i transportbransjen, og situasjonen for budbilsjåfører gjør at det er naturlig at allmenngjøring vurderes».

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Styrke allmenngjøringsordningen».

Moflag viser til plattformen og skriver: «Vi mener at det først og fremst er partene som må være pådrivere i en slik prosess. Det er viktig å holde fast ved rolledelingen mellom politikere og partene i lønnsdannelsen i Norge».

Det er vanlig å benytte seg av underleverandører i transportbransjen. Noen av dem er selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak – og må selv betale forsikring, sjukepenger og spare til pensjon.

Flere av partiene viser til Fougner-utvalgets forslag om å tydeliggjøre arbeidstakerbegrepet.

Regjeringen har varslet at de vil følge opp forslaget i løpet av høsten, mens partiene på venstresida er samlet om at en slik lovendring er det som haster aller mest.

– Her er det helt avgjørende med en lovendring, sier Kirsti Bergstø (SV), som leder arbeids- og sosialkomiteen.

«Det er helt nødvendig å få allmenngjøring av tariffavtale i budbilbransjen, ellers vil enhver sosial dumping være lovlig»

— PER OLAF LUNDTEIGEN, SENTERPARTIET

– Også for at allmenngjøring skal være effektivt i denne bransjen. De som egentlig ikke er selvstendige budbilsjåfører, men i praksis ansatt, blir i dag tvunget til å registrere seg som selvstendige og går inn i en falsk statistikk, der de mister grunnleggende rettigheter og skikkelig pensjon. Så lenge den praksisen er der, vil det åpne for en omgåelse av allmenngjøringen, sier hun.

De borgerliges bud

På borgerlige side er partiene splittet. Mens Venstres Ola Elvestuen argumenterer for allmenngjøring, tråkker Frp på bremsen.

– Allmenngjøring av lønn er ikke det første man bør se på. Det er andre ting man kan gjøre for å bedre forholdene i budbilbransjen, sier partiets Dagfinn Olsen.

Også han sitter i arbeids- og sosialkomiteen.

Transportselskapene må være sitt ansvar bevisst, mener han.

– Bring-sjåfører kan for eksempel ikke kjøre for andre med Bring-varebilen, så hvis de får bare tre oppdrag, kan de ikke tjene mer. Her må Bring ta sitt samfunnsansvar. Hvis man allmenngjør lønna, vil det være mulig å gå rundt dette.

Olsen viser til at allmenngjøring kan omgås ved å bruke selvstendig næringsdrivende.

Høyres Anna Molberg har tidligere advart mot for mye regulering i bransjen, men er likevel for å innføre tiltak.

I en e-post til Klassekampen lister hun opp eksempler: «Det kan være å øke tilsynene, innføre strengere kontroller, ha løyvekrav, hviletidsbestemmelser og kompetansekrav.»

Videre skriver Molberg:

«Allmenngjøring av tarifflønn er mer komplisert. Politikere bør som hovedregel ikke blande seg direkte inn i tariffastsettingen ved å kreve allmenngjøring, rett og slett fordi det tidligere har vist seg at resultatet blir et lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet i en bransje. Å pålegge allmenngjøring kan derfor ha som konsekvens at flere vil tjene mindre enn de gjør i dag».

Retting 27. september 2022: I en tidligere versjon av denne saken skreiv vi at at Aps Tuva Moflag viser til at Fellesforbundet, i motsetning til YTF, vil avvente med allmenngjøring. Det stemmer ikke at Fellesforbundet vil avvente med allmenngjøring, og dette er nå fjernet fra saken.