Kjartan Hatløy (f. 1954) har siden debuten med diktsamlingen «Solreven» i 1996 utfoldet seg i et poetisk landskap knyttet til stedet der han bor, i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Diktene kan like gjerne foreta avstikkere til geologisk urtid som egyptisk historie. Hatløy evner å skifte perspektiv raskt, fra kosmiske spekulasjoner til nærstudier på kjøkkenet. Diktjegets erfaringer, ofte gjenspeilet i konkrete beskrivelser av naturfenomener, har bunnklang i politisk radikalisme med et sterkt klimaengasjement. Hatløys dikt sirkler inn eksistensens grunnvilkår: sollys, vann og jord – betingelser for alt liv. Fascinasjonen for «den gjevande kraft» kan framstå som en forelskelse. Samtidig antyder diktene hvordan menneskelig aktivitet truer forutsetninger for liv. Også høstens bok, «Vere og døy – døy og vere», med undertittelen «Dødslære», rommer slike elementer. Undertittelen minner om «Ars moriendi», kunsten å dø, et verk fra middelalderen som også er tittelen på Georg Johannesens diktbok fra 1965. Den forholdt seg til de sju dødssyndene i tradisjonell kristendom. Hatløys bok går andre veier.