Forleden gikk jeg i regnbuetoget i Oslo. Der jeg gikk som én i mengden, så jeg meg rundt og skottet på menneskemengden på fortauet. Var noen av dem innbitte og ute av seg? Var noen av dem aggressive, var noen livsfarlige? Det var en slags tilkjempet ro i toget, men redselen og alvoret var der hele tiden. Folk omfavnet hverandre og ropte av glede, men så ble de liksom stille. Mange gikk fram og tilbake langs toget; de bar på uro, tenkte jeg. Jeg tenkte selv på å gå ut av toget. På taket sto en politimann og gransket toget med kikkert, enda høyere, over hodet hans, fløy en drone. Han så antakelig etter enkeltpersoner som skilte seg ut. Kunne han oppdage det. Hva så han i så fall etter? Brå bevegelser? Så han ansiktene til hver enkelt, så han mitt ansikt? Jeg kjente på en redsel i tre timer mens jeg gikk i toget, en redsel som transpersoner og andre skeive må kjenne på som underliggende nesten hele tiden.