De siste ukene har et etter hvert kjent mønster i norsk offentlighet utspilt seg: Kunstner Morten Traavik hevdet seg kansellert da teaterkompaniet hans mistet statsstøtten, og så var ballet i gang. Enkelte argumenterte greit for at også andre sterke søkere ikke fikk støtte, og at det kan være andre grunner for støttestoppen enn at Traavik har blitt en persona non grata. Det mest tidstypiske svaret kom likevel fra dem som viste til presseoppslagene med Traavik og skrev at se, han får jo en talerstol og kan derfor på ingen måte hevde seg kansellert! «Menneske som allerede har ein talerstol, klatrar opp dit, grip mikrofonen og roper ut at dei ikkje har ytringsfridom», skriver for eksempel kulturredaktør i Bergens Tidende Jens Kihl. I likhet med andre kommentatorer, også her i avisa, beskriver Kihl det han mener er ekte kansellering, som rammer dem som frykter vold eller hatprat, som oftest minoriteter av det ene eller andre slaget.