En gjennomgang gjort av Poll of polls viser at 35 prosent av velgerne er på vandring. Regjeringspartiene Ap og Sp sliter, Rødt og SV stiger, mens oppslutningen om Høyre nå ligger over etterkrigsrekorden på 31,7 prosent fra stortingsvalget i 1981 da høyrebølgen skyllet over landet. Erna Solberg har nok mange velgere til låns, men tallene viser likevel hvor alvorlig situasjonen er for Støre-regjeringen. Det store spørsmålet er om det kan snu i en situasjon der Ukraina-krig, energikrise og dyrtid slår inn både vegger og dører i det europeiske huset. Markedssystemet for strøm, som Ap-statsrådene i regjeringen har forsvart med all kraft, er i ferd med å kullkastes av et EU som henter opp planøkonomiske forslag om alt fra makspris på strøm til å skille prisen på gass og elektrisitet.

Regjeringen sliter med å manøvrere i den nye situasjonen der jordplatene i europeisk politikk er i bevegelse. Den framstår litt handlingslammet i møte med den eskalerende krisa, samtidig som interne motsetninger dukker opp til overflata igjen.

I Sverige, der strøm har blitt den viktigste saken i valgkampinnspurten, har sosialdemokratene på en helt annet måte grepet anledningen til å vise styrke. Statsminister Magdalena Andersson slår fast at markedssystemet for strøm ikke fungerer i dagens situasjon og sier at det er fullstendig urimelig at svenske husholdninger og bedrifter må kjøpe billig svensk strøm til skyhøye priser fordi andre land er avhengig av russisk gass.

I Norge har derimot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) brukt det meste av energien på å forsvare status quo. Det har skapt en tillitskrise blant velgere som hadde forventet en helt annen vilje til å stake ut en ny kurs fra en Ap/Sp-regjering. De svarer på denne skuffelsen med å sette seg på gjerdet eller gå til andre partier. En grunnleggende forutsetning for tillit er at velgerne opplever at styresmaktene i en krisetid gjør sitt ytterste for å forsvare innbyggerne og landets vitale interesser.

«Uten en borgfred på rødgrønn side kan dens dager være talte»

Krisa kan likevel utnyttes til regjeringens fordel hvis den stiller seg på innbyggernes side i kampen mot høye strømpriser og viser handlingskraft. Det kan også være en fordel at energikrisa er så total at den norske diskusjonen om utenlandskabler og prissmitte nesten kan framstå som bagatellmessig.

Den første store eksamen regjeringen skal opp til blir likevel statsbudsjettet som legges fram 6. oktober. Oljepengebruken skal ned, og Ap og Sp føler at de nå tar et stort og viktig nasjonalt ansvar for at priser og renta ikke skal komme ut av kontroll. Og de er villige til å betale prisen. Når budsjettet legges fram, har de derfor ikke tenkt til å gi ved dørene, heller ikke overfor kravstore SV-politikere. I regjeringsapparatet er oppfatningen at SV ikke tar ansvar og spiller Høyres spill i Stortinget.

Spørsmålet er likevel om Ap og Sp kommer noen vei med å gjøre forholdet til SV og resten av venstresida, inkludert Rødt, enda surere. Hvis de ikke klarer å få til en eller annen form for borgfred med sitt parlamentariske grunnlag, kan dens dager være talte.

Situasjonen kan minne litt om 1880-årenes Norge, da den breie venstrealliansen med Johan Sverdrup i spissen gikk i oppløsning etter 1884 i bitter intern strid, noe som banet veien for Emil Stang og Høyre. Akkurat nå kan det se ut som stridighetene innad i sentrum/venstre-koalisjonen bærer i samme retning. Spørsmålet er likevel om det til slutt vil vokse fram en erkjennelse på rødgrønn side om at det tross alt er mer som forener enn skiller, når alternativet er nye år med Erna Solberg og Sylvi Listhaug. Bedre lagspill på venstre banehalvdel vil også gi betydelig mer variasjon i det rødgrønne angrepsspillet.