Hege Knarvik Sande har delt denne artikkelen med deg.

Scenekunstkompaniet Susie Wang er et av flere som må kutte kraftig i kostnadene etter å ha fått avslag fra Kulturrådet:

Varsler blodrøde regnskap

HARDT SLAG: Susie Wangs «The Look» ble nominert til Hedda­prisen 2022 for beste forestilling og beste mannlige birolle. Her er Jan Sælid som Ken og Mona Solhaug som Mayah. FOTO: SIMEN ULVESTAD Mario de la Ossa

Susie Wang er en av mange som ikke får kunstnerskapstøtte de neste to årene. Ordningen må endres, mener scenekunstgruppa.

– Det er helt tilfeldig at det er så mange sterke kandidater som søker akkurat i år. Det avdekker svakhetene i systemet, sier scenograf Bo Krister Wallström.

Han er medlem av den prisbelønte scenekunstgruppa Susie Wang, som de siste årene har turnert landet med forestillinger som «The Look» og «Burnt Toast».

Men det kan bli lenge til vi ser dem neste gang, frykter Wallström. Akkurat nå er framtida usikker for Susie Wang etter at de fikk avslag på søknaden om kunstnerskapstøtte fra Kulturrådet.

– For oss er det selvsagt veldig vanskelig. Vi må kutte i kostnader og avslutte samarbeid. Det tvinger oss til å prioritere annerledes, men vi har et veldig lite handlingsrom, sier Wallström.

To år uten støtte

Etter at Morten Traaviks kompani Traavik.info fikk avslag i samme søknadsrunde forrige uke, har debatten om støtteordningene for scenekunstfeltet blusset opp på ny.

Traavik.info er langt fra de eneste som fikk nei fra Kulturrådet – og mange av dem er godt kvalifisert, ifølge Wallström.

– Vi rykker på mange måter tilbake til start – og vi står her sammen med 30 andre. Det er en kjent posisjon i feltet, sier han.

Nå står de uten finansiering for 2023, forteller Wallström. De kan heller ikke søke på ordningen neste år – potten er nemlig tom.

I 2017 vedtok Stortinget å lage en langsiktig driftsstøtteordning for etablerte kompanier. Men den er ennå ikke innført.

– Hva tenker du om en mulig driftsstøtteordning?

– Vi har holdt på like lenge som politikerne har holdt på med den, fleiper Wallström.

– Men vi er kjempepositive til det.

– Et dement perspektiv

Susie Wang har hatt stor nytte av den kunstnerskapstøtta de har hatt de siste tre årene, forteller han.

– Det motstridende med kunstnerskapstøtta er at det bare er framtidsplaner som vurderes, og ikke det man har gjort. Det er både respektløst og ganske ansvarsløst, sier Wallström, som mener Kulturrådet har ansvar for å vurdere hvordan utdelte midler er blitt brukt.

– Et kunstnerskap starter ikke med en søknad. Det er et ganske dement perspektiv. Jeg synes det er provoserende at det man har gjort, ikke skal bety noe. Man må kunne ta imot nye og uventede aktører på feltet, men ikke på bekostning av de etablerte kompaniene.

Ifølge Yrjan Svarva, fagansvarlig for scenekunst i Kulturrådet, er det ikke helt riktig at tidligere produksjoner ikke blir vurdert.

– Men det er søknaden, som inneholder planene for de kommende årene, som veier tyngst. Vi prøver å holde oss oppdaterte og orienterte om aktiviteten i feltet, sier Svarva.

Vil ha nye ordninger

Julie Rongved Amundsen, redaktør for Scenekunst og teaterkritiker blant annet i Klassekampen, skrev i en kommentar på Scenekunst at det haster å gjøre noe med støtteordningene på feltet.

Kunstnerskapstøtta er attraktiv fordi den gir store summer og mulighet til å bygge organisasjon, mener hun. Men når man mister støtta, rives sikkerhetsnettet bort.

– Reint praktisk må de kanskje si opp produsentene og leie av lokale. For dem som ikke har fått fornyet støtte, er det kjempedramatisk. Men ordningen er lagt opp for at det skal skje – og der ligger den største diskusjonen, sier Amundsen.

Hun savner en breiere debatt om hvordan ordningene skal innrettes, og vil ha diskusjon om hvorvidt kunstnerskapstøtta bør avskaffes.

– Man bør heller lage flere bedre og flerårige ordninger for å spre pengene litt utover. Kanskje vil de totale støttebeløpene bli lavere, men man vil kunne få mer langsiktighet for de etablerte og sikre rekruttering, sier hun.

– Nedbygging av feltet

Hege Knarvik Sande, leder for Danse- og teatersentrum, sier at det som gjør det ekstra kritisk for mange kompanier nå, er at det ikke blir mulig å søke før i 2024.

– Det er mange etablerte grupper som har blitt lagt ned. Det er en nedbygging av hele den profesjonelle delen av scenekunstfeltet, sier Sande.

Hun viser til Stortingets vedtak om en driftsstøtte fra 2017, som ennå ikke er laget. Men meldingene fra kulturministeren tilsier at det ikke kommer noe i år.

– Det er skikkelig defensivt, spesielt med tanke på at Ap og Sp var utrolig utålmodige da de satt i opposisjon.

Lover ingenting

Til tross for at den viktigste støtteordningen for mange scenekunstkompanier er gått tom for penger, er det lite trøst å få fra kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap). Mandag formiddag kommenterte hun et innlegg på Kulturrådets rådsleder Sigmund Løvåsens Facebook-vegg:

«Ambisjonene er klare, og løftene også. Både en generell styrking av fondet, og ny ordning for kompaniene skal vi levere på, men jeg kan bare varsle at 23-budsjettet ikke blir et budsjett m verken store styrkinger eller nye satsinger. Gitt den økonomiske situasjonen.»

– Nå har vel alle fått med seg hvordan den økonomiske stoda er. Vi snakker rett og slett om at vi går inn i en slags krigsøkonomi, med krigen i Ukraina, som får store økonomiske konsekvenser her hjemme. Det regjeringen nå skal gjøre med budsjettet, er det ingen politikere som har gjort på nesten 40 år: kutte, sier Trettebergstuen på telefon.

Det får konsekvenser for alle budsjettområder, forteller hun.

Betyr det at det ikke vil komme bevilgninger til scenekunsten og heller ingen ny driftsstøtteordning i 2023?

Anette Trettebergstuen Christopher Olssøn

– 2023-budsjettet blir ikke et budsjett hvor noen kommer til å oppleve noen økninger eller innføring av nye satsinger. Det gjelder ikke bare kultur. Løftene og ambisjonene vi har, står fast, men vi kommer til å bruke lengre tid på det.

– Allerede i 2017 ble det vedtatt en driftsstøtteordning til scenekunstnerne. Da var dere i opposisjon og sterke pådrivere. Nå har det gått fem år?

– Nå kan ikke vi ta ansvar for at forrige regjering ikke fikk ut fingeren på fire år, selv i oppgangstider. Vi jobber med en mulig innretning på en sånn ordning, men vi har ikke økonomisk rom for å innføre den i 2023. Så den kommer ikke neste år, sier Trettebergstuen.

Hun håper likevel at Kulturdepartementet kan utforme ordningen i samarbeid med scenekunstfeltet, slik at de kan få den i gang fra 2024.

«Det regjeringen nå skal gjøre med budsjettet, er det ingen politikere som har gjort på nesten 40 år: kutte»

ANETTE TRETTEBERGSTUEN, KULTURMINISTER

– Du kan ikke love det?

– Løftet står. Men det er ikke rom for de store nye satsingene når man må prøve å skjerme scenekunst for kutt.

– Danse- og teatersentrum mener at regjeringen står ansvarlig for en nedbygging av det profesjonelle scenekunstfeltet?

– Budsjettet kommer når det kommer, men det er riktig av meg å dempe forventningene. Alle felt vil merke at det ikke er rom for store økninger eller nye satsinger i 2023. Men det skal på plass.

– Nå snakker du rett og slett om hele kulturbudsjettet – er det andre som må dempe forventningene sine?

– Budsjettet kommer når det kommer. Men det er riktig å si at dette ikke er budsjettet for de nye satsingene eller økningene. Dessverre.