Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fordypende: Boken om «Ways of Seeing» er rik og medrivende, men inneholder pussig mye enighet om et stykke som har skapt så stor splid.

Å se eller ikke se

AnmeldelseKaja Schjerven Mollerin20. august 2022

TURBULENS: Teaterstykket «Ways of Seeing» førte til en langvarig og uforsonlig debatt. Her er regissør og skuespillere avbildet i 2019. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban (Red.)

Jeg skulle si storm. Boka om Ways of Seeing

Sakprosa

Forlaget Oktober 2022, 440 sider

I den nesten utrolige historien om teaterstykket «Ways of Seeing», som startet med premieren på Black Box Teater 21. november 2018, og som fortsatt ikke er satt punktum for, er i hvert fall følgende hevet over tvil:

Liv laga: Hjå Tarjei Vesaas kjenner ein vippepunktet mellom undergangskreftene og bergingskreftene.

Når det brest

EssayInger Bråtveit20. august 2022

DEMNING: Tarjei Vesaas’ fire bøker om Klas Dyregodt er eit voluminøst vasskraftverk, skriv Inger Bråtveit. FOTO: AAGE STORLØKKEN, AKTUELL/NTB Aage Storløkken

Midt mellom skogkledde dalar og snaukledde fjell, over eit vatn der elva renn under Europavegen, var det odelsguten Tarjei Vesaas (1897–1970) skreiv sine glasklåre dikt, romanar, noveller og skodespel. Tarjei Vesaas vart aldri bonde, men dei som har høyrt han snakka, sa at når han gjorde det, kunne dei høyra Telemarksbonden sin tale: langsam, roleg og tenksam. Tarjei Vesaas var ein sky og stilferdig mann, men var også eit nasjonalt ikon, som visste at vegen merkt E134 ikkje berre gjekk til Haugesund, men ut i Europa.

Selvrefleksjon: En Fløgstad-roman er på sitt beste når kritikken vendes innover. Skildringen av eneboeren Juan Reichenau Zamora er høydepunktet i «Habeas Corpus».

Mot nord

AnmeldelseTom Egil Hverven20. august 2022

NYTT LYS: I Kjartan Fløgstads roman setter et mylder av personer forrige århundres utvikling i et nytt lys. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr

Kjartan Fløgstad

Habeas Corpus

Roman

Gyldendal 2022, 320 sider

Å forme fortellingen hovedsakelig rundt korte biografier virker som en bedre måte å organisere stoffet på enn den kaotiske formen Kjartan Fløgstad har valgt i enkelte seinere romaner. Det er dessuten neppe tilfeldig at Fløgstads tekster er på sitt ypperste når han trekker veksler på erfaringer fra nordiske grenseområder mot Russland. «Habeas Corpus» føyer seg inn i Fløgstads rekke av essays og romaner med kritikk av høyreradikalisme i ulike varianter, fra og med «Brennbart» (2004) og «Grand Manila» (2006). Sammen med «Grense Jakobselv» (2009) er utgivelsene blant hans beste på denne siden av årtusenskiftet. Deler av «Habeas Corpus» er på samme nivå, særlig når den minner om at hver og en av oss bare har en kropp sammen med andre kropper. En tilstrekkelig fyldig forståelse av hvert enkelt legeme får man bare ved å danne seg et bilde av hvordan samfunnskroppen fungerer.