Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Selvrefleksjon: En Fløgstad-roman er på sitt beste når kritikken vendes innover. Skildringen av eneboeren Juan Reichenau Zamora er høydepunktet i «Habeas Corpus».

Mot nord

NYTT LYS: I Kjartan Fløgstads roman setter et mylder av personer forrige århundres utvikling i et nytt lys. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr
Roman

Kjartan Fløgstad

Habeas Corpus

Roman

Gyldendal 2022, 320 sider

Å forme fortellingen hovedsakelig rundt korte biografier virker som en bedre måte å organisere stoffet på enn den kaotiske formen Kjartan Fløgstad har valgt i enkelte seinere romaner. Det er dessuten neppe tilfeldig at Fløgstads tekster er på sitt ypperste når han trekker veksler på erfaringer fra nordiske grenseområder mot Russland. «Habeas Corpus» føyer seg inn i Fløgstads rekke av essays og romaner med kritikk av høyreradikalisme i ulike varianter, fra og med «Brennbart» (2004) og «Grand Manila» (2006). Sammen med «Grense Jakobselv» (2009) er utgivelsene blant hans beste på denne siden av årtusenskiftet. Deler av «Habeas Corpus» er på samme nivå, særlig når den minner om at hver og en av oss bare har en kropp sammen med andre kropper. En tilstrekkelig fyldig forståelse av hvert enkelt legeme får man bare ved å danne seg et bilde av hvordan samfunnskroppen fungerer.