Jeg har leid bolig de siste 20 årene – en ordning som har passet meg bra. Men jo eldre man har blitt, jo mer har tanken om å eie sitt eget lille bo vokst. Man ser verdien av «å slå rot på sine eldre dager.» Men man er i samme bås som mange andre. Fast jobb, liten, håndterlig restgjeld hos Lånekassen og har aldri hatt betalingsanmerkninger. Hadde min bank ønsket det, så kunne de bekreftet at min husleie alltid har blitt innbetalt nøyaktig på dato år etter år. Bare tanken på å slurve med slikt har for meg alltid vært fullstendig fremmed – samme hva. Jeg har også det til felles med mange at jeg ikke har de 15 prosentene i egenandel å slå i bordet med når man søker om boliglån. Utlånsforskriften til kjøp av bolig virker temmelig urimelig for mange av oss. En buffer-konto tilsvarende to lønnsutbetalinger er både praktisk og trygt – men med stadig stigende boligpriser, og høyere levekostnader, blir den kontoen nærmest å regne som vekslepenger.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Skeiv politikk er ikke feminisme
DebattKjønn
Ikke overraskende er Wencke Mühleisen uenig med meg om hvordan best forstå Judith Butler. Hun klarer imidlertid ikke å redegjøre for hvorfor hennes tolkning skulle kalles feminisme. Ett eksempel er hennes fornærmende sammenstilling av lesbiske og transidentifiserte menn og påstanden om at det skulle være mulig å ekskludere lesbiske fra kvinnebevegelsen. Det er det ikke. Jeg anbefaler boka «Vi spiste, sov og drakk feminisme» av Inge Ås om lesbisk feminisme på 70- og 80-tallet. At lesbianisme ble diskutert betyr ikke at lesbiske ikke var og er en kraftfull del av kvinnebevegelsen med sin egen agenda.