Bjørgulv Braanen (Klassekampen 16. august 2022) oppsummerer godt usikkerheten på rusfeltet. Vi er i en situasjon hvor rusmisbrukere skal møtes av helsetilbud og ikke straff, mens forbudet mot bruk og besittelse av narkotika skal bestå – og dette skaper forvirring. Politijuristene melder at det er vanskelig å vite hvor grensene går, og opplever situasjonen som en gavepakke for organisert kriminalitet. Ikke bare rekrutteres 12–14 åringer til kriminalitet, men «Høyesterett og Riksadvokaten har utnyttet en politisk uavklart situasjon til juridisk solospill, hvilket krever en rask reaksjon fra de folkevalgte».
En urimelig forskrift
Jeg har leid bolig de siste 20 årene – en ordning som har passet meg bra. Men jo eldre man har blitt, jo mer har tanken om å eie sitt eget lille bo vokst. Man ser verdien av «å slå rot på sine eldre dager.» Men man er i samme bås som mange andre. Fast jobb, liten, håndterlig restgjeld hos Lånekassen og har aldri hatt betalingsanmerkninger. Hadde min bank ønsket det, så kunne de bekreftet at min husleie alltid har blitt innbetalt nøyaktig på dato år etter år. Bare tanken på å slurve med slikt har for meg alltid vært fullstendig fremmed – samme hva. Jeg har også det til felles med mange at jeg ikke har de 15 prosentene i egenandel å slå i bordet med når man søker om boliglån. Utlånsforskriften til kjøp av bolig virker temmelig urimelig for mange av oss. En buffer-konto tilsvarende to lønnsutbetalinger er både praktisk og trygt – men med stadig stigende boligpriser, og høyere levekostnader, blir den kontoen nærmest å regne som vekslepenger.