Thor Braadland har delt denne artikkelen med deg.

Moxnes og Tybring-Gjeddes velgere har lavere tillit til PST og E-tjenesten:

Sikkerhet på tilliten løs

KRITISKE: Rødt-velgere er systemkritiske, forklarer partileder Bjørnar Moxnes. FOTO: SIGVE BREMER MEJDAL
John Trygve Tollefsen

TILLIT: – Jeg har en viss tillit til PST. Men ikke blind tillit, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes

Rødt og Frp har færre velgere med høy tillit til norske sikkerhetsmyndigheter enn de øvrige partiene.

Det går fram av en undersøkelse som Norstat har gjort på oppdrag for Utsyn og LO stat. Utsyn er et forum for debatt og kunnskapsformidling om utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Spørsmålet de har svart på, er: «Hvilken tillit har du til at de følgende norske sikkerhetsmyndigheter arbeider for norske innbyggeres beste?» Sikkerhetsmyndighetene det er spurt om, er Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Blant Rødt-velgere har bare 20 prosent høy tillit til E-tjenesten, mens 27 prosent har høy tillit til PST. Tilsvarende tall for Frp-velgerne er 33 og 34 prosent.

Det innebærer imidlertid ikke at tilliten til sikkerhetsmyndighetene er fraværende (se faktaboks).

– Systemkritiske

På spørsmålet om PST, svarer altså 27 prosent av Rødt-velgerne at de har høy tillit, 39 prosent at de har noe tillit, 8 prosent svarer verken eller, 19 prosent har liten tillit, 3 prosent ingen tillit, mens 3 prosent svarer at de ikke vet.

– Hvor plasserer du deg selv i svarkategoriene, Bjørnar Moxnes?

– Jeg har en viss tillit til de hemmelige tjenestene. Og så tror jeg det blir bedre med mest mulig åpenhet og innsyn i aktivitetene. Det er naturligvis også for å motvirke maktmisbruk, som det nesten alltid vil oppstå tendenser til i hemmelige, statlige tjenester utenfor offentlighetens kontroll. Så jeg har en viss tillit, men ingen blind tillit, sier han.

Han peker på eget partis velgere som grunnleggende systemkritiske.

– Vi har velgere som ikke stoler blindt på staten og makta. Å ha en viss skepsis til statens hemmelige tjenester mener jeg er sunt, sier han og utdyper:

– Disse tjenestene har i land etter land, også i Norge, blitt en slags stat i staten og drevet utstrakt ulovlig overvåking av innbyggere, blitt et slags meningspoliti, og i nyere tid vært helt blinde på det høyre øyet – til og med i 2011, sier han med referanse til det høyreekstreme terrorangrepet 22. juli.

– Tillit må fortjenes

Moxnes påpeker også at tallene fra undersøkelsen viser at det er flere Rødt-velgere med høy eller noe tillit, enn med liten eller ingen tillit.

– Det er viktig å få med seg. Og det er viktig for et land at innbyggere har høy tillit til tjenestene. Det handler både om kontraspionasje og sikring av nasjonale interesser. Men det er ikke slik at verken PST eller E-tjenesten kan forvente tillit fra folk, det må fortjenes. Med Frode Berg-skandalen så er det ikke så rart at tilliten går ned i nord, sier han.

SKEPTISKE: Frps velgere er skeptiske til maktutøvere og overformynderi, sier Christian Tybring Gjedde (Frp). FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Sigve Bremer Mejdal

Myndighetenes lange arm

Christian Tybring-Gjedde er Frps utenriks- og forsvarspolitiske talsperson og har vært partiets fremste på utenriks-, forsvar- og sikkerhetspolitikk i en årrekke.

Hans oppfatning er at mange Frp-velgere på generelt grunnlag oppfatter de hemmelige tjenestene som myndighetenes forlengede arm.

«Da faller det naturlig at Frp-ere er skeptiske til maktutøvere og overformynderi. Videre tror jeg mange vil mene at det er for mye unødvendig hemmelighetskremmeri, og at det som blir avdekket tolkes inn i et politisk korrekt og beleilig narrativ», skriver Tybring-Gjedde i en tekstmelding og påpeker at dette er hans subjektive analyse.

– Urovekkende

Utsyn-leder Hedda Langemyr mener det er både interessant og urovekkende at fløypartivelgere har lavere tillit til sikkerhetsmyndighetene.

– At velgere på begge ytterfløyer finner sammen i lavere tillit til myndighetene, er et gjenkjennelig trekk som vi kjenner igjen fra andre land som vi ikke nødvendigvis liker å sammenlikne oss med, sier hun.

På samme tid peker Langemyr på en naturlig årsak som kan bidra til forklaringen.

– Blant styringspartienes velgere stoler de mer på myndighetene, også sikkerhetsmyndighetene. Det er naturlig på den måten at det er styringspartiene, Ap og Høyre, som har styrt sikkerhetspolitikken siden andre verdenskrig. De mindre partiene på fløyene har hatt mindre kontakt med og kunnskap om de hemmelige tjenestene – det er med på å forklare dette.

Langemyr mener resultatene fra undersøkelsen samlet sett er nedslående. Den viser at kun halvparten av alle spurte har tillit til at Politiets sikkerhetstjeneste jobber for innbyggernes beste. Hun er klar på at sikkerhetsmyndighetene har en kraftig jobb foran seg i å skape mer legitimitet hos norske innbyggere.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production