Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ukraina-krigen førte til forflytning av ressurser og ansatte i PST. Det kan ha påvirket terrorarbeidet:

Flyttet på nøkkelpersoner

PRIORITERINGER: – Vi, som alle andre, må selvsagt gjøre prioriteringer, sier fungerende PST-sjef Roger Berg. Men han vil ikke si at Ukraina-krigen har gått ut over terrorbekjempelsen.

ROKERINGER: Flere PST-ansatte som jobbet med terrorbekjempelse før krigen, jobber nå med kontraetterretning, sier PST-sjef Roger Berg.

Krigen i Ukraina har snudd opp ned på mye. Også i PST.

– Det har vært en tilspissing. Vi har midlertidig satt flere av våre dyktige analytikere over til å jobbe med kontraetterretning, forteller fungerende PST-sjef Roger Berg til Klassekampen.

I tida etter 23. februar, dagen Russland gikk til fullskala angrepskrig mot Ukraina, har PST måtte forholde seg til en ny verden. Innsatsen mot russisk aktivitet på norsk territorium har rykket opp til toppen av agendaen for etterretningstjenesten.

Berg bekrefter at de har gjort en rekke interne forflytninger som følge av krigen.

– Her er det snakk om både ansatte og ressurser som har blitt flyttet, sier han.

Berg vil ikke si hvor mange mennesker eller hvor mye ressurser som har blitt flyttet over til å jobbe med kontraetterretning. Men han bekrefter at personell som jobbet med terror før Ukraina-krigen, har fått andre oppgaver etterpå.

– Har antall personer som jobber med terrorbekjempelse blitt redusert etter 23. februar?

– Vi har flyttet noen mennesker over til å jobbe med kontraetterretning, det er riktig, sier Berg.

Fikk ekstrabevilgninger

I en pressemelding 18. mars varslet PST at etterretningstrusselen fra Russland har økt etter utbruddet av krigen.

Som en del av Ukraina-pakka regjeringen la fram 1. april, ble driftsbudsjettet til politiet og PST styrket. 57 millioner kroner ble tilført til politiet og PST til personell og utstyr for å gi økt operativ evne og tilstedeværelse, særlig i landets nordligste fylker.

Det ble bevilget 512 millioner kroner for å «styrke innsatsen mot etterretning, sabotasje og påvirkning fra fremmede stater».

– Det er ingen tvil om at det krevde økte ressurser å følge med på masseødeleggelsesvåpen, drive etterretning, den typen ting. Det var også noe av grunnen til at vi fikk allokert disse midlene, for å dekke opp for det, sier Berg.

– Har styrkingen i kontraetterretning i forbindelse med Ukraina-krigen gått ut over bekjempelse av terror?

– Det vil jeg ikke si. Vi jobber med flere ting samtidig. Kontraetterretning, terrorbekjempelse, mange ting. Men vi, som alle andre, må selvsagt gjøre prioriteringer.

«At dette skjedde, var veldig overraskende for oss»

ROGER BERG, FUNGERENDE PST-SJEF

Ble veldig overrasket

PST er i søkelyset etter at 43-år gamle Zaniar Matapour skjøt og drepte to og skadet 21 personer utenfor utestedene Per på hjørnet og London forrige lørdag.

Angrepet skjedde natta til årets Pride-parade, og det var Pride-feiring i byen. London er et populært utested for skeive.

PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, og hadde bekymringssamtaler med ham i både april og mai i år. De mener angrepet er å regne som ekstrem islamistisk terrorisme, og sa denne uka at de tror flere enn Matapour var involvert.

– Han har gitt uttrykk for ekstreme holdninger og sympatiserte med IS og deres ideologi da fremmedkrigere dro ned til Syria. Men vi har vurdert ham som en som ikke har stort voldspotensial. At dette skjedde, var veldig overraskende for oss, sier Berg.

Så ikke på siktede som syk

Matapour er siktet for drap, drapsforsøk og terror, og er varetektsfengslet i fire uker. Han har foreløpig nektet å la seg avhøre.

«Vi jobber med flere ting samtidig. Kontraetterretning, terrorbekjempelse, mange ting. Men vi, som alle andre, må selvsagt gjøre prioriteringer»

ROGER BERG, FUNGERENDE PST-SJEF

Det betyr at det fortsatt er uklart hva motivasjonen hans var. Politiet jobber ut ifra flere hypoteser, inkludert terror og hatkriminalitet mot skeive. De undersøker også om Matapour er psykisk syk.

Ifølge Aftenposten, som har snakket med flere kilder i politiet, har det skapt irritasjon i Oslo politidistrikt at PST konkluderte såpass tidlig med at masseskytingen var et terrorangrep. Politiet og PST har også uttalt seg ulikt om hvorvidt det var flere personer involvert i angrepet.

Berg sier man ikke kan vite på nåværende tidspunkt om den siktede var psykisk syk. Men han forteller at PST ikke oppfattet Matapour som syk, da de hadde samtaler med ham.

– Vi vet at han har en historie med psykiske utfordringer, men vi vurderte ham ikke som en syk person. Han var til stede og egnet til å ha en samtale med oss, sier Berg.

– Ga han uttrykk for hat mot skeive i samtalene dere hadde med ham?

– Han er ikke veldig glad i oss eller i å prate med oss. Så samtalene har nok ikke kommer så langt, nei.

Det har vært noen hektiske uker for Berg. I juni måtte PST-sjef Hans Sverre Sjøvold gå av, etter en rekke avsløringer i VG. Da hadde Berg vært pensjonert i en måned og trodde framtida bød på roligere dager. Slik skulle det ikke bli. Men han bedyrer at Sjøvolds avgang ikke har preget PST.

– Før jeg gikk av med pensjon, hadde jeg vært assisterende sjef i over 15 år. Pensjonstilværelsen fikk jeg kun nyte i én måned, så jeg rakk sånn sett ikke å bli veldig rusten, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production