Anders Breidlid pekte i en kronikk nylig på rollen forbruket og den økonomiske veksten i vestlige land spiller for klimakrisen. Mitt inntrykk er at mange vet at vi ikke kan vokse ut av krisen, men at vekstkritikken likevel ikke får den oppmerksomheten den fortjener. Breidlid baserer seg på den siste rapporten fra FNs klimapanel. En annen inngang finnes i litteraturen om motvekst (degrowth), som setter debatten i en bredere kontekst; vi har ikke bare en klimakrise, men en klima- og naturkrise hvor kloden trues av blant annet artsutryddelse, avskoging og utarming av jord. Her skal jeg supplere Breidlid ved å spille inn seks argumenter fra motvekstbevegelsen: