Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forslaget om å øke pensjonsalderen møter brei politisk støtte:

Flertallet er for å øke aldersgrensa

POSITIV: Aps Tuva Moflag er åpen for både å øke pensjonsalderen og å skjerme uføre for levealdersjustering. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

STØTTE: De fleste partiene er positive til å øke pensjonsalderen. Bare Rødt og SV markerer motstand.

Pensjonsutvalget, ledet av Kristin Skogen Lund, la for ei uke siden fram sin rapport. Der foreslår de flere endringer. To av disse kan ligge an til å få politisk flertall på Stortinget: en heving av pensjonsalderen, og en form for skjerming av de uføre mot pensjonskutt.

Høyre-nestleder Henrik Asheim mener det er «helt logisk» å øke pensjonsalderen.

– Pensjonsreformens mekanismer gjør at flere av oss skal jobbe lenger. Det at aldersgrensene flyttes betyr også at sosiale rettigheter utvides. Så vi er positive, forteller han.

Samme tanke gir Aps Tuva Moflag uttrykk for:

– Vi tenker at dette forslaget kan sikre et mer rettferdig pensjonssystem, sier hun.

Vil flytte grensene

Det er tre aldersgrenser pensjonsutvalget vil øke: grensa for tidligste pensjonsalder, den «normale» pensjonsalderen og øverste grense for å ta ut pensjon. Både Asheim og Moflag viser til at rettigheter til dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger er knyttet til den «normale» pensjonsalderen, som i dag er 67 år.

– Ved 67 år i dag mister du rett til dagpenger, AAP, uføretrygd eller sykepenger. Det er et hull i sosiale rettigheter. En heving av aldersgrensa vil bety at sosiale grenser følger med, utdyper Moflag.

Samtidig har deler av fagbevegelsen gitt uttrykk for at det er problematisk å heve laveste pensjonsalder til 63, 64 og seinere 65 år, siden mange sliter med å stå lenger i jobb. Moflag mener grensene bør flyttes sammen.

– Når vi skal flytte aldersgrensene oppover er det naturlig å gjøre det for alle grensene, fortsetter hun.

Skepsis på venstresida

Klassekampen har vært i kontakt med partiene på Stortinget. De fleste er positive til å endre pensjonsalderen. Det klareste unntaket er Rødt.

– Det er lett for direktørene og professorene i utvalget å jobbe lenger, men for vanlige arbeidsfolk kan dette bety at de presses ut i uføretrygd før de når pensjonsalderen. Det er et usosialt forslag som Rødt går mot, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Også SVs fungerende leder Kirsti Bergstø er skeptisk.

– Problemet er om man lager systemer der folk som går tidlig ut i arbeid og har tunge yrker, blir straffet fordi jurister eller prester lever lenger, sier hun.

Uføre kan skjermes

Levealdersjusteringen i pensjonssystemet betyr at pensjonen kuttes i takt med at gjennomsnittlig levealder øker. For å kompensere for kuttet kan man jobbe flere år. Men uføre har ikke den muligheten, og får pensjonsopptjeningen sin stanset ved 62 år i dag. De kan derfor bli store tapere på sikt.

«En heving av aldersgrensa vil bety at sosiale grenser følger med»

TUVA MOFLAG (AP)

Pensjonsutvalget har foreslått å la dem få pensjonsopptjening til 65 år og dermed skjerme dem delvis. Et mindretall i utvalget – SVs og Frps representanter – vil gi dem full skjerming.

Partiene er alle positive til en eller annen form for skjerming av de uføre.

– Fortsetter det som nå vil de nederst ved bordet tape kjøpekraft, det kan vi ikke være bekjent med, sier Frps Dagfinn Olsen.

Rødt går også for full skjerming av de uføre mot kutt. Men flere partier er ikke klare for å si hvor stor skjerming som er aktuelt.

– Utvalget foreslår høyere minstepensjoner og bedre alderspensjon for uføre, noe Venstre støtter intensjonen i, men det er fortsatt for tidlig å lande på en konkret modell, mener Alfred Bjørlo i Venstre.

– Skjermingen for uføre skal reflektere utviklingen for de yrkesaktive, men hvilken prosent det blir er for tidlig å si nå, sier Moflag i Ap.