Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Er renteøkning riktig medisin for økonomien?

Strides om rente

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache
VIL DET HJELPE? Sentralbanksjef Ida Wolden Bache uttalte i mai at styringsrenta mest sannsynlig vil bli satt opp i juni.

STYRING: De fleste økonomer mener renta skal opp, men strides om hvor mye. Én mener økning er feil, en annen mener det vil føre til økte forskjeller.

Torsdag vil Norges Bank trolig heve styringsrenta.

Den høye prisveksten har alt fått både den amerikanske sentralbanken og flere europeiske sentralbanker til å skru opp renta i et forsøk på å tvinge ned prisene.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og resten av hovedstyret valgte i mai å holde styringsrenta i ro på 0,75 prosentpoeng, men ga signal om at første hevingen kom i juni.

Her hjemme har sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad advart Norges Bank mot å ta for hardt i fordi renteøkninger som prøver å motvirke importert inflasjon ikke vil ha tiltenkt effekt. En for sterk renteheving kan derimot gjøre vondt verre gjennom en oppbremsing av norsk økonomi, som blir så kraftig at det går utover sysselsettingen.

Klassekampen har snakket me flere økonomer om renta, som i morgen mest sannsynlig går opp: Kommer en høyere rente til å hjelpe norsk økonomi?

Knut Sunde

Stilling: Bransje- og industripolitisk direktør i Norsk Industri, samfunnsøkonom.

– Me har ikkje noko val. Men hadde du spurt for eit halvt år sidan om korleis det går med ei norsk renteheving når andre land ikkje hever renta, ville svaret vore eit anna. Då ville det gått ut over kronekursen. No står andre land i kø for å heva renta. Inflasjonen i dag er ikkje ei etterdønning av korona, men har bite seg fast. No druknar rentehevinga i Noreg mot internasjonale rentehevingar, seier han.

Sunde meiner ei renteheving idag dermed ikkje gir ein negativ effekt på krona, som ein kunne fått.

«Det held med ein kvarting»

– Me må nok innsjå at det ekstreme lavrentenivået går mot slutten. Me har tillit til at Noregs Bank er litt forsiktig og ikkje tar store jafs slik ein gjer mange stadar i verda. Dei vil nok ikkje berre auka renta, også rentebanen.

– Kor mykje må renta opp?

– Det held med ein kvarting i juni. Me har vore gjennom eit lønnsoppgjer som viser at frontfaget fungerer, så har me i ettertid sett at inflasjonen blir høgare enn me la til grunn.

– Kva er fara med å dra for hardt i?

– Det er mykje gjeld der ute, og alle veit at om det er mange menneske med høg gjeld, så skal ein ta det gradvis. Eg er veldig klar over at mange sjeføkonomar meiner ein bør ta i dobbelt og trippelt, men eg trur ikkje det er Noregs Banks kultur. I alle fall har det ikkje vore det under Øysten Olsen. Eg har tillit til Ida Wolden Bache.

Kari Due-Andresen

Stilling: Sjeføkonom i Akershus Eiendom, tidlegare sjeføkonom i Handelsbanken.

– På sikt vil ei høgare rente hjelpa norsk økonomi. På kort sikt vil det nok gjera litt vondt. Det skal jo bidra til å dempa konsum og investeringar ved å gjera ting dyrare. Det vil følast som ei belasting for bedrifter og hushaldningar, men årsaka er at ein over tid ønsker ein låg prisvekst. Når prisveksten blir veldig høg, så blir det i seg sjølv ei belasting for hushaldningane. Det kan skapa ein uoversiktleg situasjon som kan gjera det vanskeleg å sette opp budsjett og planlegga, både for bedrifter og hushaldningar. Det me må forsøka å gjera no, er å få ned prisveksten. Det gjer ein både ved å dempa etterspurnaden og påverka folks forventningar. Det vil gjera vondt på kort sikt.

– Kor mykje bør renta aukast?

– Eg meiner me er i ein situasjon der det hastar litt. Det ser ut til at prispresset er mykje høgare enn ein trudde. I den siste undersøkinga i regionalt nettverk er det eit fleirtal av bedriftene som meiner kostnadsveksten er unormalt høg. Det er ein fare for vedvarande høgare kostnads- og prisvekst enn det ein hadde trudd. Eg synest ein må setta renta opp med 0,5 prosentpoeng. Viss ein synest det er for mykje no, så bør ein varsla at det kjem til hausten. Eg meiner det også er behov for å trekka opp rentebanen for å indikera at rentehevingane kjem.

«Bør opp med 0,5 prosentpoeng»

– Kva tid trur du toppen blir?

– Førre rentebane toppa på 2,5 mot slutten av neste år. Eg meiner den må opp på 3 prosent i neste år. Ein bør ta litt større rentehopp om gangen. Så er det utsikter til at renta skal ned att på sikt. Viss ein får renta opp på 3 prosent, så skal den ned igjen. Men no må ein setta opp renta relativt raskt.

– Kva er alternativet til å heva renta?

– Pengepolitikken er fyrstelineforsvaret for norsk økonomi. Alt du gjer i finanspolitikken, har treigare effekt.

Morten Jerven

Stilling: Professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Bør renta heves?

– Nei, sier Morten Jerven.

– De prisene som er høye nå, er ikke høye på grunn av for stor pengemengde i den norske økonomien. En renteøkning kunne vært positiv om den drev prisene ned, men prisene vil ikke gå ned, sier han.

«Renteøkninger kan stoppe opp økonomien»

Jerven mener at det er fysiske forhold på tilbudssida som fører til inflasjon, og trekker fram krigen i Ukraina, lite regn og mangel på levering av ulike råvarer.

– Det er undervurdert hvor viktig dette er. Hvis sentralbanken setter opp renta, vil jeg gjerne at den peker på et faktisk fenomen og ikke styre helt i blinde.

Jerven tror høye renteøkninger kan få store negative konsekvenser.

– Det kan plutselig stoppe opp økonomien. Det vil øke faste kostnader for alle som har kapital, for eksempel for bedrifter som allerede sliter med flaskehalser og levering. Det vil også redusere disponibel inntekt for alle som har lån.

– Hva bør heller gjøres for å forhindre inflasjon i Norge?

– Da må man jo tenke på strukturelle inngripen, sier Jerven og peker på økt produksjon av dyre varer, økt arbeidsinnvandring og sikre tilbudet av strøm.

– Jeg vil heller tenke at inngrep i realøkonomien er mer hensiktsmessig enn pengepolitiske tiltak som å heve renta.

Merete Onshus

Stilling: Sjeføkonom i Yrkesorganisasjonens sentralforbund (YS).

– Bør renta heves?

– Ja, den bør nok heves fra dagens nivå, fordi den er uvanlig lav nå. Den må i første omgang opp på normalt nivå. Når det går så godt i norsk i økonomi, arbeidsledigheten er veldig lav og konsum og investeringer øker, er det riktig å heve renta for å redusere presset på økonomien, sier Onshus.

Hun mener dagens høye prisvekst skyldes «spesielle forhold» som krig og pandemi.

«Må opp på normalt nivå»

– Det omstridte spørsmålet er hvordan dette bør påvirke Norges Bank i rentesettingen, sier hun.

YS-sjeføkonomen mener at en renteheving ikke kan få ned prisene som skyldes høye priser internasjonalt.

– Men Norges Bank tar i stor grad også hensyn til usikkerheten internasjonalt. De går har signalisert at de vil gå gradvis fram i rentesettingen, og det er bra, sier hun.

– Hvor mye bør renta heves?

– Jeg har ingen sterke formeninger om hvor mye den bør økes med, men jeg mener at vi bør ha tålmodighet i rentesettingen og vente og se hvordan en gradvis økning påvirker økonomien, sier Onshus.

Nejra Macic

Stilling: Sjeføkonom i Prognosesenteret.

– Er renteheving rett medisin for norsk økonomi?

– Ja.

– Hvorfor?

– Fordi akkurat nå har vi en styringsrente på 0,75 prosent. Det er nøyaktig halvparten av nivået fra da pandemien startet. Nå er brutto nasjonalprodukt for fastlandsøkonomien høyere og arbeidsledigheten på lavere nivå enn før pandemien, og da er det unaturlig å ha en styringsrente som er halvparten av nivået, sier Macic, og fortsetter:

«Vi har blitt fartsblinde»

– Vi har nesten blitt fartsblinde og glemt hva som er et normalt rentenivå som vi taklet bra før pandemien.

Macic mener at renteøkningene ikke vil få ned alle prisstigninger, spesielt ikke det som skyldes forhold på tilbudssida. Hun viser til internasjonal matvarekrise og energikrise.

– Man må ha i bakhodet at inflasjonen ikke vil forsvinne helt med det første, selv med norsk renteøkning, sier hun.

– Hvor mye bør renta økes med på torsdag?

– Jeg tror ikke det har så stor betydning for folk flest om den økes med 0,25 prosentpoeng nå i juni og så med tilsvarende i august, eller 0,5 prosentpoeng bare i juni. For aksjemarkedet og kronekursen har det mye å si om det kommer enkel eller dobbel renteheving nå. Det viktigste er at man har kommunisert at det blir renteøkninger, så folk er forberedt. sier hun.

Sjeføkonomen har ingen personlige preferanser eller anbefalinger på om det blir 0,25 eller 0,5 prosentpoengs økning nå.

– Så lenge det ikke blir 0,75 prosentpoeng. Det ville kommet som et sjokk, sier hun.

Kalle Moene

Stilling: Professor Emiritus i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Bør renta heves?

– Jeg kan i hvert fall forstå at Norges Bank vurderer det. Som i andre land er det fare for inflasjon i Norge. Da ønsker en ikke å stimulere til høy etterspørsel. En renteheving reduserer investeringsetterspørselen og igangsetting av større prosjekter. Å bruke renteheving for å redusere folks kjøpekraft kan umulig være det som er intensjonen – slik enkelte sjeføkonomer synes å hevde.

Moene mener at renteheving ikke er egnet for å begrense private husholdningers etterspørsel.

«Renteheving rammer skeivt»

– Det rammer skeivt. Forbrukere med likvide formuer tjener på rentehevingen. Forbrukere som har store boliglån, taper, sier han.

Om målet er å redusere kjøpekraft i landet, mener samfunnsøkonomen at skatt er det beste virkemiddelet.

– Det er politikerne redde for å gjøre. Nå når det er bankene som avgjør, blir det mer indirekte politisk, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production