Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Statsbygg vedgår at det ikke burde være råteskader på Eidsvollsbygningen bare åtte år etter oppussingen:

Nasjonalskatten råtner

SKUFFET: Tømrer Ole Thorstensen ­inspiserer en råtten bjelke som stikker ut fra rekkverket på brua inn til Eidsvollsbygningens grønne værelse. Rommet ble brukt som spisesal av de 112 delegatene til riksforsamlingen i 1814.

Eidsvollsbygningen har flere råteskader – åtte år etter at den ble restaurert for 350 millioner kroner. – Stusslig, sier lokal tømrer Ole Thorstensen.

– Se her, tror dere det er noe å redde her? Hvert eneste bord begynner å råtne, sier tømrer og forfatter Ole Thorstensen og peker bortover trebrua han går på.

Den stikker ut fra det grønne rommet i Eidsvollsbygningen hvor Grunnloven ble skrevet og vedtatt i 1814.

Thorstensen bor like i nærheten. Han er svært oppgitt over tilstanden til bygget, bare åtte år etter at det sto ferdigrestaurert i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Prislappen: 350 millioner kroner.

Thorstensen går bort til en utvendig trapp og viser oss håndløperen på den øverste avsatsen.

– Hør her, sier han og beveger håndløperen fram og tilbake.

Vi hører en knakelyd.

– Hvis jeg tar ordentlig tak i den, river jeg den i to. Den er pill råtten inni. Og se her, her vokser det sopp ut av megleren, sier han, og viser til endestolpen i hjørnet hvor trappa skifter retning.

Annet vær enn i 1814

Direktør Bård Frydenlund ved museet Eidsvoll 1814 sier at de er klar over problemet. Han forteller at Statsbygg, som eier bygget, er i gang med å utbedre. Råteskadene ble først omtalt i Eidsvoll Ullensaker Blad.

Frydenlund påpeker at bruken av bygget er annerledes i dag enn i 1814.

– Bygningsmassen som sådan er i god stand, men de eksterne delene har råteskader. Her er det brukt byggemateriale og overflatebehandling som er godkjent av alle fagetater, men tilsynet har kanskje ikke vært hyppig nok i den siste fasen, sier han.

Frydenlund understreker at han har tillit til at Statsbygg utfører samfunnsoppdraget sitt, og henviser til dem for spørsmål om utbedringen.

– Stusslig

Tømrer Ole Thorstensen viser oss råteskadene ved inngangspartiet og de utvendige trappene på hovedbygget, samt på plattingene til de to paviljongene i hagen.

Han presiserer at han ikke er ekspert på denne byggeskikken, men mener det er uholdbart at materialene ikke varer lenger enn i åtte år.

– Det er så stusslig. Eidsvollsbygningen er bygget av lokale folk som har laget alt manuelt og håndhøvlet hver eneste synlige treflate. Det er en fantastisk blanding av lokal og europeisk byggeskikk. Det er et av de flotteste trehusene vi har i Norge, og så serverer de oss dette, sier han.

Thorstensen tror at resultatet ville blitt annerledes hvis håndverkere med erfaring fra denne typen restaureringsarbeid hadde vært med på å velge materialer.

MEGLER MED SOPP: Det har begynt å vokse på rekkverket til en utvendig trapp på Eidsvollsbygningen.
SLITENT: Flere deler av Eidsvollsbygningen er preget av råteskader.
FLASSER: Mange av bordene på brua er synlig råtne.
NYOPPUSSET: Eidsvollsbygningen sto ferdig restaurert til ­200-årsjubileet i 2014.

– Riksantikvaren sitter på mye kunnskap, men de er ikke byggefolk, sier han.

Skal endre malingen

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg vedgår at åtte år er for kort tid til at det skal oppstå råteskader. Nå venter Statsbygg på et møte med Riksantikvaren om hvilke materialer og hva slags metodikk som skal brukes i utbedringen, forteller hun.

– Vi har et forslag om å endre litt på løsningene for å unngå råteskader i dette tempoet. Det handler om å velge en annen type maling og olje for å få litt mer luft, sier hun.

– Så det burde blitt tatt andre valg for åtte år siden?

– Det kan man si i etterpåklokskapens lys, men det er viktig at vi forholdt oss til metodikken fra 1814. På resten av bygningen har det fungert helt topp, sier Aschim.

Hun forteller at det er Riksantikvaren som legger føringer for materiale og metodikk, og at Statsbygg som byggherre tar beslutningene.

Aschim avviser at ekspertisen ikke har vært god nok.

«Eidsvollsbygningen er et av de flotteste trehusene vi har i Norge, og så serverer de oss dette»

OLE THORSTENSEN, TØMRER OG FORFATTER

– Det er ikke naturlig at byggefirmaene skal sitte med beslutningsansvar. Men vi innhenter alltid nødvendig kompetanse, og har helt klart hatt håndverksfaglig ekspertise med i vurderingene. Dette er tross alt det nasjonale klenodiet vårt, sier hun.

– Liten utfordring

Kommunikasjonsdirektøren understreker at bygget i det store og det hele fungerer «utmerket».

– Dette er en relativt liten utfordring, men den må også tas, sier hun.

– Når starter dere arbeidet?

– Så fort som mulig. Vi har ventet en stund på møtet med Riksantikvaren, og vår driftsavdeling vil gjerne komme i gang.

Seksjonssjef Linda Veiby ved seksjon for rådgiving og tilskudd i Riksantikvaren sier at hun først ble kjent med råteskadene fredag i forrige uke, samme dag som Klassekampen tar kontakt.

– Det er veldig uheldig at det viser seg å være råteskader. Vi skal få avholdt et møte med Statsbygg så raskt som mulig, sier Veiby.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production