Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nasjonalmuseet skal «bidra» med ekspertråd når den private Fredriksen-samlingen utvides. Det kan være regelbrudd:

Museet lover investeringsråd

PRIVAT SAMLING: Det nye Nasjonalmuseet åpnet juni 2022. Her fra Søylerommet i familien Fredriksens samling. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

Offentlige museer skal ikke bidra til å styrke det private markedet, ifølge internasjonale kjøreregler. Det blåser Nasjonalmuseet i, mener flere eksperter.

– Jeg lurer på hvilken rolle Nasjonalmuseet har spilt i innkjøpsbeslutningene. Fra utsida kan det se ut som om museet kan ha fungert som rådgiver for en privat samling, sier professor i kuratorpraksis Anne Szefer-Karlsen ved Universitetet i Bergen.

Da det nye Nasjonalmuseet åpnet lørdag, kunne publikum for første gang se verk fra den privateide samlingen til rederarvingene Cecilie og Kathrine Fredriksen.

Nasjonalmuseet hevder nå at de i praksis ikke bidrar med ekspertise til Fredriksen-samlingens kunstkjøp.

I avtalen Fredriksen Family Art Company inngikk med Nasjonalmuseet i 2017, heter det derimot at museet skal «bidra med sin kunstkompetanse- og ekspertise» i valget av verk til samlingen. Fredriksen-familien skal også få all mulig hjelp til å tilegne verkene «på fordelaktige vilkår».

– Det betyr i praksis at private samlinger kan kjøpe seg fagekspertise som tilhører det offentlige, sier Szefer-Karlsen.

– I overkant problematisk

Fredriksen-samlingens representant Erica Bolton opplyser til Klassekampen at alle verkene i samlingen er kjøpt etter 2017, året avtalen med Nasjonalmuseet ble inngått.

– Uten mer transparens omkring dette samarbeidet åpnes det opp for spekulasjon om at Nasjonalmuseet agerer som konsulenter for samlingen, sier Szefer-Karlsen.

Som medlem av den internasjonale museumsorganisasjonen Icom, er Nasjonalmuseet pliktet til å følge Icoms etiske regelverk. Det sier at man ikke skal benytte offentlige kunstinstitusjoner til å berike private samlinger, forteller Szefer-Karlsen.

– Museet hevder de gjør det motsatte, at dette er et gode for museet fra en privat filantrop, men dette er jo ikke filantropi – det er helt opplagt en egeninteresse her. Bare det faktum at denne private samlingen vises på Nasjonalmuseet, øker verdien til samlingen. Det er vanskelig å svelge.

Fikk mer innflytelse i 2019

I den opprinnelige avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-familiens kunstsamling sto det at Nasjonalmuseet skal konsultere Fredriksen-familien om presentasjonen av kunsten. I et tillegg fra 2019 ble «konsultere» endret til «samarbeide med».

Det er én av flere endringer og tilføyelser fra 2019 som gir Fredriksen mer innflytelse over Nasjonalmuseets kuratering og programmering.

Førstekonservator og tidligere leder for Norsk Icom Kathrin Pabst viser blant annet til et Icom-dokument fra 2020:

«Økonomisk støtte kommer ofte med forventninger fra giverens side om involvering i museets virksomhet. For å opprettholde offentlig tillit bør museer beholde kontrollen over innholdet og integriteten til alle sine programmer, utstillinger og aktiviteter, uten unødig innblanding fra givere.»

– Om du ser på kontrakten mellom Nasjonalmuseet og Fredriksens kunstsamling, vil du se i avtalen fra 2017 og spesielt i tillegget fra 2019 at Fredriksen har fått stor faglig innflytelse i flere av arbeidsområdene som burde vært fullstendig under museets kontroll, sier Pabst.

Nasjonalmuseet har også forpliktet seg til å fremme og promotere «The Fredriksen Collection» aktivt, forteller hun. Til sammen bidrar Nasjonalmuseet direkte til verdiøkningen på verkene som eies av Fredriksen, mener Pabst.

– Slik jeg ser det, er alle disse punktene i strid med museenes etiske retningslinjer, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Som nasjonal institusjon har Nasjonalmuseet også et særskilt ansvar for å være et eksempel til etterfølgelse, og den rolla fyller det dessverre ikke, sier Pabst.

– Et klart brudd

Atle Ove Martinussen, nåværende leder av Norsk Icom, stiller seg bak kritikken.

– Det er et klart brudd på de etiske retningslinjene om vi legger til grunn innholdet i avtalene mellom museet og søstrene. De etiske retningslinjene er rettledende og rådgivende, og det er opp til museet å følge dem. Det er her tydelig at museet har en helt annen tolkning av de etiske retningslinjene enn Icom, sier Martinussen.

Han forteller at Icom og Nasjonalmuseet har hatt et offisielt dialogmøte om temaet siden avtalen ble kjent i 2019.

– Da sa de at de var i ferd med å utarbeide et etisk regelverk, som går særlig på det med sponsorer og gaver, men jeg har ikke sett noe til det.

– Hva tenker du om at et museum ikke aksepterer det internasjonale regelverket?

– De er i sin fulle rett til å tolke det som de vil, men skal du opprettholde et godt etisk omdømme, er dette et regelverk du bør følge. Nå har Fredriksen-søstrene fått veldig stor innflytelse, og Nasjonalmuseet har mistet litt av sin egen faglige integritet.

Også Museumsforbundets generalsekretær Liv Ramskjær, som kritiserte avtalen i 2019, er tydelig på at avtalen går på tvers av regelverket.

– Vi mener Nasjonalmuseet frasier seg integriteten sin, slik avtalen er formulert.

Benekter ekspertbistand

«Praksis er at Nasjonalmuseet ikke bidrar med fagekspertise når det kommer til hvilke verker Fredriksen Family Art Company (FFAC) skal kjøpe inn. FFAC har hyret inn egne rådgivere til å bistå dem i dette arbeidet,» skriver Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist, som understreker at kuratorene har full kontroll over hva som skal vises i Søylerommet og velger fritt fra samlingen:

«FFAC har ingen innvirkning på hva museet velger å vise,» skriver Högkvist.

– I kontrakten står det at partene skal samarbeide om presentasjon av verkene og at Nasjonalmuseet skal bidra med sin ekspertise i valgene av verker til Fredriksens samling. Er dette med andre ord noe dere har gått bort fra?

«Vi har spilt inn kunstnere og verk vi mener er interessante for Nasjonalmuseet i tråd med vår strategi og samling. FFAC kjøper ellers inn kunst til sin samling uten at vi er involvert i det. Vi samarbeider kun om det vi mener er relevant å vise i Nasjonalmuseet,» skriver kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland.

På spørsmål om Nasjonalmuseet mener Fredriksen-avtalen er i tråd med Icoms etiske retningslinjer, og hvorfor de ser seg nødt til å utarbeide egne retningslinjer, svarer Rune Bjerkås, direktør for Åpning 2022, at det står i Nasjonalmuseets retningslinjer at museet og medarbeiderne er forpliktet Icoms regelverk.

«Arbeidet vårt skal kjennetegnes av profesjonalitet, integritet, åpenhet og transparens i alle deler av museets virksomhet. Nasjonalmuseet har derfor egne, virksomhetsspesifikke etiske retningslinjer. Disse bygger blant annet på, og er et tillegg til, ICOMs regelverk.»

Det nye Nasjonalmuseet
Kunst

Det nye Nasjonalmuseet

11. juni åpnet dørene til det nye Nasjonalmuseet i Oslo – mens debatten om rike velgjørere, kostnadssprekker og satsingen på «opplevelser» ruller.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production