Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Historiker Sergej Radtsjenko forsvarer Henry Kissingers omstridte fredsforslag for Ukraina:

– Dette er også Vestens konflikt

TOPPTRIO: Med støtte fra Joe Biden forsøker Volodymyr Zelenskyj å slå tilbake Vladimir Putins invasjon. FOTO: AFP/NTB

FREDSLØSNING: Vladimir Putin må lide et ydmykende tap. Men når tida er inne, må Vesten også presse Ukraina til forhandlingsbordet, mener historieprofessor Sergej Radtsjenko.

På tross av sin rolle i amerikanske forbrytelser i land som Vietnam har Henry Kissinger forblitt en respektert figur på internasjonalt toppnivå. USAs tidligere utenriksminister var for eksempel en naturlig gjest på Verdens økonomiske forum i Davos i mai.

Denne gangen skaffet imidlertid 99-åringen seg nye uvenner også i Davos.

I en analyse om hvordan Ukraina-krigen kan avsluttes, gikk nemlig Kissinger inn for at Krimhalvøya og deler av Donbas-regionen – begge deler juridisk ukrainsk territorium – bør forbli kontrollert av Russland inntil videre.

Nyheten om at Kissinger ville overgi ukrainske landområder til Vladimir Putin, gikk viralt. Kapitulasjonskritikken haglet, og sjakkmesteren Garry Kasparov beskyldte Kissinger for å være en «umoralsk» løpegutt for Putin. Ukrainas egen president Volodymyr Zelenskyj mente Kissinger satt fast i fortida.

«Det virker som om Mr. Kissinger har 1938 på kalenderen istedenfor 2022», sa Zelenskyj, en referanse til da Storbritannia og Frankrike inngikk en avtale med Adolf Hitler i München rett før andre verdenskrig.

Ydmykelsen vi trenger?

Sergej Radtsjenko lar seg ikke imponere av Zelenskyjs historiske stikk til Kissinger. På telefon fra Bologna i Italia sier historieprofessoren tvert imot at Kissinger fortjener ros for å levere en mangelvare i vestlige diskusjoner om Ukraina: å sette ord på hvordan en mulig slutt på krigen kan se ut.

– Europeiske og amerikanske politikere kommer ofte med modige uttalelser om å «nedkjempe Russland og Putin». Men slike uttalelser er ofte veldig vage, og folk går ikke analytisk til verks og klargjør hva «å vinne over Russland» faktisk innebærer, sier Radtsjenko.

Han er en internasjonalt anerkjent historieprofessor ved den europeiske avdelingen til Johns Hopkins School of Advanced Studies.

Hans spesialfelt er den kalde krigen, som ble utkjempet mellom landet han ble født i, Sovjetunionen, og landet der han tilbrakte deler av oppveksten, USA.

Han har skrevet flere bøker og bidratt med tekster for publikasjoner som Foreign Policy, New York Times og Washington Post.

Nylig skrev han det han selv kaller «et forsvar for Kissinger» i The Spectator.

Der skriver han at mens Kissinger ble anklaget for å ville gi Putin en seier, så ville løsningen Kissinger skisserte, tvert imot innebære noe Radtsjenko håper kan bli en viktig realitetsorientering for Russland: et ydmykende tap i Ukraina.

Forbrytelse og straff

Etter hard ukrainsk motstand og store tap har Russland nedskalert sin invasjonsplan i Ukraina – fra framstøt mot Kyiv, til kamp om å erobre hele Donbas-regionen.

Russerne har allerede kontrollert deler av Donbas, samt Krimhalvøya, siden 2014. Å presse Russland helt ut av disse områdene ser Radtsjenko som «svært fjernt og usannsynlig». Zelenskyj har selv sagt at Krim neppe kan gjenvinnes militært.

I Davos sa Kissinger at krigen bør avsluttes med at partene trekker seg tilbake til «status quo ante», altså linjene fra 23. februar, dagen før invasjonen.

Radtsjenko presiserer at Kissingers forslag ikke betyr at Ukraina eller Vesten trenger å anerkjenne utbryterrepublikkene Donetsk eller Luhansk eller at Krim tilhører Russland.

– Det betyr isteden at krigen fryses på samme sted som den var før invasjonen. Og det vil selvfølgelig være et stort nederlag for Russland og en stor ydmykelse for Putin.

Kissingers forslag vil ikke gi russerne noe de ikke allerede kontrollerte, og langt mindre enn Putin har tatt sikte på. Dette poenget mener Radtsjenko forsvant helt i kritikken.

– Hvorfor virker det fortsatt, slik kritikken mot Kissinger indikerer, å være vanskelig å snakke om en forhandlet løsning uten å få hard kritikk?

FIKK SLAKT: USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger mener fred kan oppnås ved at Russland trekker seg tilbake til linjene de kontrollerte før 24. februar. FOTO: THOMAS PETER/AFP/NTB

– Hovedgrunnen er følelsen av sinne som fortsatt finnes. Vi kan fortsatt ikke tro at i vår tid så kan et land i Europa invadere et annet, på en måte som overhodet ikke kan rettferdiggjøres. Befolkninger krever at denne invasjonen straffes, men det er ofte uklart hva man mener når man sier at Russland må tape, sier Radtsjenko.

En komplisert dans

Det er ikke bare Kissinger som har fått kjørt seg som følge av snakk om forsøk på å få Putin til forhandlingsbordet.

Forrige helg snakket Frankrikes og Tysklands statsledere, Emmanuel Macron og Olaf Scholz, med Putin på telefon. De oppfordret Russland til «direkte, seriøse forhandlinger» med Ukraina.

Radtsjenko peker på at mange, ikke minst i østeuropeiske land som Polen og i Baltikum, mener vestlige ledere ikke bør oppfordre til forhandlinger, at det bare må være Ukraina som avgjør om og når man skal forhandle med Russland.

Radtsjenko er «ikke overbevist» av dette argumentet.

– Selv om Zelenskyj og Ukraina selvfølgelig har en mye større innsats i denne konflikten – for dem er det en eksistensiell konflikt – så er dette også Vestens konflikt. Vi forsyner Ukraina med våpen, vi huser ukrainske flyktninger, og vi bærer de økonomiske kostnadene av denne krigen. Derfor er vi på en måte deltakere i kampen og bør ha en klar forståelse av hva våre interesser og alternativer er, sier han.

I Ukraina er Zelenskyj under press fra nasjonalistiske krefter som er mot alle forhandlinger med Russland. Radtsjenko mener det er avgjørende å ikke lytte til «fraksjoner som ikke vil forhandle inntil den siste russiske soldat er presset ut av Ukraina».

Enkelte hevder også at en eventuell våpenhvile bare vil utnyttes av Russland til å forberede nye angrep.

– Slike diskusjoner er helt meningsløse, for russerne kan like godt bli presset helt ut av Ukraina og fortsatt seinere si at de vil invadere igjen.

Sergej Radtsjenko

Han beskriver forholdet mellom Kyiv og Vesten som «en komplisert dans».

– Ukrainerne vil ha sine egne preferanser, men Vesten kan ikke nødvendigvis bli styrt av dem. Forhåpentligvis vil våre preferanser og ukrainske preferanser stort sett sammenfalle.

Feilslått historie-bruk

Slik er det ikke alltid. Radtsjenko viser til at det også er forskjeller mellom USA og Europa. Ikke minst rammes Europa hardest av sanksjonene mot Russland og tar også imot langt flere flyktninger enn USA.

– Innsatsen er høyere for Europa, og det er derfor Macron og Scholz er mer lystne enn Joe Biden på å finne et forhandlet spor. Men ingenting tyder på noen kapitulasjon eller forsoning overfor Putin, og avgjørelsen om å innføre en embargo på russisk olje hadde ikke vært mulig uten støtte fra Tyskland og Macron.

Radtsjenko sier folk som kritiserer Macron og Scholz for deres diplomati-oppfordringer «ofte snakker om München-avtalen fra 1938».

– Den analogien er feilslått, og i 99 prosent av alle tilfeller hvor folk snakker om München tar de feil, fordi det ikke finnes grunn til å tro at Putin er Hitler. Ja, Putin har imperialistiske vrangforestillinger, men han er ikke ideologisk besatt av at han skal underlegge seg hele Europa.

Radtsjenko sier han selv er «er på samme linje som folk som Macron».

– Ja, Russland er et fælt autokrati og Putin har en imperialistisk tankegang. Og selvfølgelig skal vi ikke møte ham med forsoning. Men vi bør heller ikke tro at Putin er Hitler og at vi bør marsjere hele veien til Moskva og få til et regimeskifte.

Historikeren henter fram en omskriving av et sitat som blant annet har blitt tilskrevet Winston Churchill:

«Folk går ikke analytisk til verks og klargjør hva ‘å vinne over Russland’ faktisk innebærer»

SERGEJ RADTSJENKO

– Russland er aldri så sterkt som vi frykter, aldri så svakt som vi håper.

Han mener krigen nå for alvor har «blottlagt Russlands begrensninger og svakheter», og håper et nederlag i Ukraina kan være realitetsorienteringen russerne trenger for å kunne leve i fred med sine naboer.

Vil sende mer våpen

På slagmarka tyder mye på at krigen fortsatt er langt unna forhandlinger eller Kissingers skisserte løsning. Radtsjenko peker på at Russland kontrollerer en landkorridor til Krim og gjør framskritt i Donbas.

Ifølge britisk etterretning kontrollerer russerne nå 90 prosent av Luhansk-regionen, den ene delen av Donbas, og kan erobre hele Luhansk i løpet av de neste to ukene.

– Så bare det å presse russerne tilbake til linjene fra 23. februar vil på ingen måte være lett.

– Og jeg er ikke optimistisk. Denne krigen ser mer og mer ut som Korea-krigen.

Korea-krigen brøt ut i juni 1950. Etter en første periode der partene byttet på å ha overtaket, hadde frontene stabilisert seg innen våren 1951. Men det tok fortsatt to år før man nådde en våpenhvile.

– Det hele er så tragisk. Mennesker vil fortsette å dø, og byer i øst-Ukraina vil jevnes med jorda.

Så hva kan være en mulig rute til en diplomatisk løsning?

«Jeg er ikke optimistisk. Denne krigen ser mer og mer ut som Korea-krigen»

SERGEJ RADTSJENKO

Scenarioet Radtsjenko håper på, er at Vesten opprettholder sitt økonomiske press på Russland – som gjennom EUs ferske oljesanksjoner – og ikke minst fortsetter å sende våpen til Kyiv.

Han håper denne støtta til slutt skal skape framgang for Ukraina på slagmarka, og dermed gjøre forhandlinger langt mer attraktive for Russland enn i dag.

– Det er veldig viktig at Vesten legger mer vekt på forhandlingssporet, men bare når Ukraina vinner på bakken. For når de taper, har de en veldig dårlig forhandlingsposisjon.

– Forhandlingsscenarioet du skisserer, avhenger av at Vestens våpenstøtte til Ukraina opprettholdes?

– Ja, vi bør la mer våpen gå til Kyiv, så de er i posisjon til å starte en motoffensiv eller i alle fall true med en motoffensiv, denne sommeren. Hvis ikke russerne presses tilbake, tror jeg de bare går tilbake til en plan der de prøver å erobre hele Svartehavskysten, eller kanskje til og med gå hele veien til Kyiv.

Roser Biden for forsiktighet

Våpenstrømmen fra Vesten kommer imidlertid også med stor risiko. Som Klassekampen skrev fredag, spår Interpols generalsekretær at vestlige våpen i Ukraina kan havne i kriminelle hender i Europa og resten av verden etter krigen.

Samtidig mener Radtsjenko det ikke minst er viktig at Vesten hele tida «holder øye med muligheten for eskalering».

– Vi må ikke selge Ukraina våpen som kan skytes langt inn på russisk territorium.

Denne uka kunngjorde Joe Biden først at USA ikke vil sende langdistanseraketter til Ukraina. Han fikk raskt hard kritikk fra mange som over tid har tatt til orde for en mer offensiv linje mot Russland, som USAs tidligere Russland-ambassadør Michael McFaul. Noen dagers seinere ble det klart at amerikanerne sender rakettsystemer som kan nå 70 kilometer inn over frontlinja i Donbas.

«Hvis russerne går på store tap, kan de bruke masseødeleggelsesvåpen. Vi kan ikke overse den muligheten»

SERGEJ RADTSJENKO

Våpensystemene skal ha blitt gitt på en betingelse: At de ikke avfyres mot inne på russisk territorium.

På tross av tidligere amerikanske uttalelser om «å svekke Russland» mener Radtsjenko at USA fortsatt ligger på en ganske forsiktig linje og står opp mot ekstreme stemmer som ber Biden «væpne ukrainerne slik at de kan gå hele veien til Moskva».

– Biden er en klok statsmann og han skjønner at selv om krigen er forferdelig, så vil vi ikke at den skal bli enda mer forferdelig.

Samtidig er historikeren bekymret for at mange i Vesten virker å ha forkastet faren for ytterligere eskalering, ikke minst russisk bruk av ikke-konvensjonelle våpen.

– Hvis russerne går på store tap, kan de bruke masseødeleggelsesvåpen. Vi kan ikke overse den muligheten. De har slike våpen, og de kan bruke dem. Det er derfor vi må være forsiktige både retorisk og med tanke på hvilke type våpen vi gir Ukraina.

Uansvarlig Nato-frieri

Etter invasjonen har det rast harde diskusjoner, ikke minst blant forskere, om hvilken historisk rolle Vestens Nato-frieri har spilt i konflikten som til slutt endte med krig. Mens noen har vektlagt Natos rolle som forklaring, mener andre Putin har brukt en imaginær trussel som unnskyldning for sin stormannsgale imperialisme.

Sentralt i diskusjonen står en Nato-erklæring fra et toppmøte i Bucuresti i 2008 om at Ukraina og Georgia skulle innlemmes.

– Hvilken rolle bør ukrainsk nøytralitet spille i eventuelle forhandlinger?

– Det bør være på bordet. Om krigen hadde skjedd uten Bucuresti-erklæringen, vet jeg ikke. Men folk som sier at Putin er imperialistisk og gal og ville ha invadert Ukraina uansett, har ikke noe bevis for en slik påstand.

Han peker samtidig på at det den gangen var en ganske utbredt forståelse i Washington og i Nato at det var lite sannsynlig at Ukraina ville bli medlem.

– Og jeg mener det var uansvarlig av særlig Washington å opprettholde et tvetydig budskap overfor Ukraina. Før krigen sa Zelenskyj «fortell oss hvis vi ikke slipper inn i Nato». Isteden fikk vi uklare uttalelser om «åpne dører», samtidig som det ikke fantes noen intensjon om å slippe Ukraina inn i Nato. Så om Vesten hadde vært litt mer ærlig med Ukraina, hadde de gjort livet enklere for Zelenskyj.

Nettopp fordi et Nato-medlemskap for Ukraina uansett ikke er realistisk, mener Radtsjenko at ukrainsk nøytralitet bør være på bordet i eventuelle forhandlinger, noe også Zelenskyj har åpnet for.

– Det kan være et forhandlingspunkt når vi kommer til en fase med fredsforhandlinger. Men dit kommer vi kun etter betydelige endringer på slagmarka, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production