- I et åpenhjertig intervju med FriFagbevegelse konstaterte tidligere LO-topp Turid Lilleheie for et par uker siden at hun var med på å innføre en «blodig urettferdig» pensjonsreform. Lilleheie var leder i NTL fra 1998 til 2010. Midt i den perioden ønsket Jens Stoltenbergs regjering å endre pensjonssystemet, slik at det skulle lønne seg å stå lenger i arbeid i takt med at levealderen økte. I 2005 vedtok LO-kongressen å gå med på at reformene skulle justeres etter levealder. LO hadde noen forbehold, blant annet om at arbeidslivet måtte bli mer inkluderende og at regjeringen måtte vurdere hvordan endringene ville slå ut for grupper med tungt arbeid. Forbeholdene viser at LO allerede den gang var oppmerksomme på de mest urettferdige sidene ved pensjonsreformen – at den favoriserer dem med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Sliterne, derimot, som ofte i tillegg har stått i jobb fra ung alder, er de store taperne.
Høyesterett og Riksadvokaten med juridisk selvtekt i narkotikapolitikken.
Rettslig aktivisme
I 2017 holdt en av Høyesteretts mest profilerte dommere, Jens E. Skoghøy, da i en rolle som professor, et foredrag med tittelen «Høyesterett som politisk organ». I foredraget, som Rett24 har hentet fram igjen i anledning tre nye høyesterettsdommer om narkotikainnehav, tok han for seg en strid mellom Høyesterett og Stortinget på 1990-tallet om straffenivået for drap, grov vold og seksuallovbrudd. Stortinget hadde i noen sammenhenger, blant annet i budsjettkommentarer, gitt uttrykk for misnøye med det lave straffenivået, men ikke fremmet noen lovendringer. «Så lenge lovgivernes ønske ikke var kommet til uttrykk i lov eller relevante lovforarbeider, nektet Høyesterett å ta hensyn til lovgivernes oppfatning», sa Skoghøy. Saken endte med at Stortinget fattet klare lovvedtak på området, slik at Høyesterett måtte endre praksis.