Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme mot tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA, som skal opp til debatt og vedtak i Stortinget fredag 3. juni.

Selve avtalen ble framforhandlet og signert, etter amerikansk initiativ, av Solberg-regjeringen i 2021. Forsvarsavtalen vurderes som en sak av «særlig stor viktighet». Grunnloven krever derfor at Stortinget gir sitt samtykke.

Det kommer det til å gjøre med et solid flertall bestående av Ap, Sp, Høyre, Venstre, og KrF. SV og Rødt har varslet sin motstand – nå gjør MDG det samme.

– Vi er mot avtalen fordi den gir amerikanerne for store rettigheter på norsk territorium, og Norge gir fra seg for mye myndighet. Det juridiske i avtalen er problematisk, men også det at vi nektes innsyn og får for lite innsikt i det som kan skje på det jeg vil omtale som hvert fall semi-permanente militærbaser, sier nestleder Arild Hermstad.

Papirbase

I tråd med avtalen skal det etableres såkalte «omforente områder» inne på fire norske militærbaser. Her åpnes det for eksklusiv bruksrett og kontroll med tilgangen for amerikanerne, som får stor grad av råderett, inkludert politimyndighet, inne på områdene. Den kanskje mest kontroversielle delen av avtalen gir amerikanske styrker rett til å bruke makt – i ytterste konsekvens våpen mot sivile nordmenn – dersom de vurderer det som nødvendig for å sikre sine interesser.

Det er også reist spørsmål ved om de «omforente områdene» i praksis kan regnes som militærbaser og dermed er i strid med den norske basepolitikken. I avtalen gjentas det en rekke ganger at den norske basepolitikken ligger fast.

– Vi kan skrive det så mange ganger vi vil på et stykke papir. Det er klart at den ikke ligger fast. Det er hvert fall ikke slik MDG tolker baseerklæringen, sier Hermstad.

Se til Sverige og Finland

I motsetning til SV og Rødt er MDG for norsk Nato-medlemskap. Hermstad er klar på at Norge både i dag og i overskuelig framtid «er helt avhengig av Nato-medlemskap». Og selv om både Sverige og Finland tas opp i Nato, noe som vil åpne for et tett forsvarssamarbeid i Norden, er MDG-nestlederen tydelig på at Norge likevel vil trenge hjelp og støtte fra andre Nato-allierte – i første rekke USA.

Men nettopp utsiktene til Nato-medlemskap for Sverige og Finland endrer premissene som forsvarsavtalen ble inngått på, ifølge Hermstad.

– Vi har framforhandlet en avtale der forutsetningene er endret med våre to naboland på vei inn i Nato. Det burde være nok til å trekke i nødbremsen og ikke hastebehandle denne saken nå, sier Hermstad.

– Vi mener det er nødvendig å utsette saken, finne ut hvordan vi kan fortsette samarbeidet med våre alliansepartnere med bedre kontroll innenfor landegrensene, analysere situasjonen med Sverige og Finland på vei inn i Nato og finne ut hvilke felles behov vi har og gå i dialog med dem.

For og mot Nato

Der motstanden mot avtalen fra SV og Rødt kan forstås i lys av partienes Nato-skepsis, er den manglende skepsisen mot avtalen påfallende hos Nato-tilhengerne – i første rekke Ap og Høyre, mener Hermstad.

– Det er litt rart at det kun er MDG, SV og Rødt som er skeptiske til å gi fra seg så mye råderett på norsk jord. Det er egentlig oppsiktsvekkende at Nato-partiene ikke ser at avtalen er problematisk. Selv om MDG er for Nato-medlemskap, klarer vi likevel å vurdere kritisk hva Norge har behov for. MDG mener at avtalen går for langt, sier Hermstad.

Forsvarspolitisk talsperson i Høyre, Hårek Elvenes, svarer slik på påstanden om at Høyre nær gir et automatisk ja til forsvarsavtalen siden partiet er for norsk Nato-medlemskap.

– Det vil jeg avvise. De to proposisjonene for avtalen som Stortinget behandler, redegjør for både fordeler og ulemper på en veldig inngående måte. Der belyses alle juridiske sider avtalen. Konklusjonen er at den formen for suverenitetsavståelse som man her diskuterer, vurderes som lite inngripende, sier Elvenes.

– Den er ikke uproblematisk, men vurderes som lite inngripende sammenlignet med den sikkerhetsmessige fordelen som ligger i avtalen.