Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nå kan Vladimir Putins betalingskrav likevel bli møtt av europeiske energiselskap:

EU-fronten slår sprekker

DILEMMA: EU-kommisjonens Ursula von der Leyen møtte pressa i Brussel onsdag, like etter at Russland kuttet gassforsyningen til Polen og Bulgaria på grunn av manglende rubelbetaling. FOTO: KENZO TRIBOUILLARD, AP/NTB

SPLITTELSE: Europeiske land har blankt avvist Russlands krav om gassbetaling i rubler. Nå har Ungarn og noen av Europas største gasselskap snudd.

«Det er ingen overraskelse at Kreml bruker fossile energikilder til å forsøke å utpresse oss».

Det sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en uttalelse onsdag, etter at det ble kjent at Russland stopper gassforsyningen til Polen og Bulgaria på grunn av manglende betaling i rubler.

«Kreml har igjen mislyktes med sine planer om å skape splittelse blant medlemslandene», slo hun deretter fast.

Men bare timer seinere tyder mye på at splittelsen innad i EU er større enn von der Leyen skal ha det til.

Nå planlegger gassdistributører i Tyskland, Østerrike, Ungarn og Slovakia å åpne rubelkontoer i Gazprombank i Sveits, ifølge The Financial Times.

Med det etterkommer de Russlands president Vladimir Putins krav om betaling i rubler for å sikre seg fortsatt tilgang på russisk gass.

Blant selskapene er to av de største enkeltimportørene av russisk gass, Düsseldorf-baserte Uniper og Wien-baserte OMV. Også italienske Eni vurderer å gjøre det samme.

Mulig sanksjonsbrudd

Det var i slutten av mars at Putin utstedte et dekret med krav om at såkalte «uvennlige» land i framtida må betale for russisk gass i rubler.

I praksis betyr det at kjøpere må åpne to kontoer hos Gazprombank, det statlige gasselskapet Gazproms egen bank i Sveits: én konto for utenlandsk valuta og én for rubler. Betaling gjøres i dollar eller euro, og overføres deretter av banken til rubelkontoen.

Grepet forstås som et forsøk på å styrke den russiske valutaen i møte med vestlige sanksjoner etter Russlands invasjon av Ukraina.

Kravet ble avvist som både kontrakts- og sanksjonsstridig av flere europeiske statsledere og selskaper. Men etter at Russland denne uka satte handling bak ordene, utfordres EUs evne til å opprettholde en samlet front mot russisk press. Flere europeiske kunder forhandler nå med Gazprom. Ungarn har allerede gått med på å betale for gass og olje i rubler.

På fredag sendte EU-kommisjonen ut en veileder som skal ha fastslått at Russlands betalingsløsning kan være «sanksjonskompatibel» under visse forhold. Likevel advarte EU i går europeiske energiselskaper om at de vil bryte med sanksjonsloven dersom de åpner en andre rubelkonto, ifølge The Financial Times. Det kommer av at en slik ordning trolig må involvere den russiske sentralbanken, som omfattes av EUs sanksjoner.

Kontrabeskjedene har skapt forvirring blant medlemslandene.

Nupi-forsker og professor ved Høgskolen i Innlandet Marianne Riddervold kaller Russlands rubelgrep «klassisk splitt-og-hersk-strategi». Hun påpeker at energi er et svakt punkt for det europeiske samarbeidet, siden flere EU-land er helt avhengige av russisk gass.

– Hvis Russland klarer å skape splittelse, vil det være vanskeligere å finne felles politikk, sier Riddervold.

– Likevel ser man at Bulgaria og Polen nå får energi fra naboland, så det er en solidaritet der som tyder på at EU fortsatt står samlet. Vi vet også at EU stadig raskere klarer å finne fram til felles politikk i respons på ulike kriser, så jeg tror ikke Russland vil lykkes med å splitte EU her.

Moralsk dilemma

Gazprombank er ikke blant de russiske bankene som er oppført på EUs sanksjonsliste. Grunnen til det er at EU-kommisjonen har konkludert med at sanksjoner mot banken kan sette på spill hele den eksisterende betalingsmekanismen for russisk gass.

Det kunne ha resultert i full stans i gassforsendelser til EU – et scenario Riddervold beskriver som økonomisk katastrofalt for flere EU-land.

Å balansere sanksjoner mot Russland og hensynet til egen befolkning er ingen enkel oppgave.

Interne diskusjoner pågår for å finne felles svar på dette moralske dilemmaet, ifølge Riddervold.

– Om man fortsetter å importere russisk gass, er man indirekte med på å finansiere krigen. Mange i EU sier at man må gjøre mer, at man ikke kan sitte å se på alle folkerettsbruddene og at Mariupol faller og samtidig gi mer penger til russisk gass hver dag.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production