- Europa har et stort behov for metaller for å lykkes med det grønne skiftet. Det viser en rapport fra det belgiske universitetet KU Leuven, som er utført på oppdrag av metallindustrien. Europa trenger 33 prosent mer aluminium, 35 prosent mer kobber, 45 prosent mer silisium og dobbelt så mye nikkel. Disse metallene er helt uunnværlige i alle typer fornybare produkter, som batterier, brenselceller, solkraftanlegg og elbiler. Hvis ikke vi får nye gruver og økt kapasitet i smelteverkene, vil Europa få en kritisk metallmangel i løpet 15 år. Det kommer på toppen av de problemene som allerede er oppstått som følge av krigen i Ukraina og de vestlige sanksjonene mot Russland.
- Norge er verdens tredje største aluminiumsleverandør og en de av største produsentene av sink, kobolt og nikkel i Europa. Produksjonen av silisium dekker 30 prosent av EUs forbruk. Blant de viktigste norske produsentene av silisium og aluminium er Elkem og Hydro, mens Glencore leverer 7 prosent av verdens nikkelproduksjon. Årsaken til at Norge i over hundre år har vært en viktig leverandør av metaller og ferrolegeringer er tilgangen på billig vannkraft.
- I nasjonale strategiplaner – i den grad de finnes – er det kraftbransjen og oljeindustrien som legger premissene. Også klimasatsinger, som hydrogen, CCS (karbonfangst og -lagring), elektrifisering av sokkelen fra land og nye mellomlandsforbindelser har sitt utspring i disse bransjene, som også har sterk innflytelse over NHO, LO og regjeringen. Problemet er at kraftselskapenes interesser står i motsetning til næringslivets behov for øvrig. Bedrifter over hele landet rammes nå av økte priser, som er et resultat av markedssystemet kraftbransjen har utformet. En bedre strategi enn å sende krafta ubearbeidet ut av landet, slik at strømprisene øker her hjemme, er å verne om den kraftforedlende industrien som leverer metaller som Europa trenger i det grønne skiftet. Hvis Norge fortsetter å la kraftselskapenes lobbyister legge premissene for utviklingen, vil det føre til en utarming av fastlandsindustrien. Det er ikke bærekraftig – verken for klimaet eller sysselsettingen.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Etter femti års forsøk kan USAs abortmotstandere vinne.
Abort og åndskamp
Fokus
Noe mange har glemt om Donald Trump, fordi han har laget så mye bråk om andre ting, er at han gikk til valg på å sette inn flere konservative dommere i Høyesterett og på sikt få reversert Roe vs. Wade – rettskjennelsen fra 1973 som er det nærmeste USA kommer en føderal abortlov. Trump lovet også å flytte ambassaden i Israel til Jerusalem. Disse to løftene ble grunnen for evangelikale kristne, en viktig velgergruppe i USA, til å gå all in for den sleivkjeftede newyorkeren som ellers ikke akkurat var kjent som mors mest gudfryktige barn.