Under overflata på venstresida bobler en EU-debatt. Nestleder i Sosialistisk Ungdom (SU) Agathe B. Waage mener det er på tide at den kommer opp. Selv er hun tydelig:

– Det er viktig at vi får en ordentlig diskusjon om norsk EU-medlemskap. Jeg mener at det kan være bedre både for Norge og Europa hvis Norge blir medlem.

Waage gjør det klart at hun snakker på egne vegne som SV-er, ikke som SU-nestleder. Både SU og moderpartiet SV har skarpe nei-standpunkter i sine program. Waage taler dem midt imot:

– I mine øyne er EU et freds- og sikkerhetsprosjekt som handler om samarbeid på tvers av landegrenser, finne gode løsninger og hjelpe hverandre til å bli bedre. Det vil jeg si går til kjernen av venstresidas politikk, sier hun.

I en annen tid

I to folkeavstemninger, den siste i 1994, har Norge sagt nei til EU-medlemskap.

– Folkeavstemningene var i en helt annen tid, sier Waage, og fortsetter med et eksempel:

– Facebook og Google fantes ikke da, og en av våre store utfordringer i dag er disse multinasjonale selskapene. Norge kan ikke få has på Facebook og Google aleine. De utgjør grenseoverskridende utfordringer, og da trenger vi grenseoverskridende samarbeid. EU er den beste arenaen for å få til det.

Hun trekker fram kampen mot de globale klimaendringene som et av de fremste argumentene for norsk EU-medlemskap, og omtaler EUs klimapolitikk som langt mer radikal og kraftfull enn den norske.

Hun viser også til arbeid i EU-regi for å regulere markedene og styrke likestilling som gode ja-argumenter.

Det radikale nei

Men Waage skal ikke lenger enn til eget partis program for å finne motstand. Der formuleres det klare nei-standpunktet slik: «EU er ikke et samarbeid mellom likeverdige stater, men en overstatlig økonomisk og politisk union, der stadig mer makt flyttes til overstatlige organ utenfor demokratisk kontroll.»

– Er du uenig i kritikken?

– Jeg er enig i at man flytter ut makt. Poenget er at man delegerer makt og myndighet til EUs organer, det må man for at EU skal kunne fungere. Men om det er utenfor demokratisk kontroll – det er vel der uenigheten oppstår. Man har flere demokratiske organer gjennom Europaparlamentet, og man har sin representant i kommisjonen.

– Hvordan bør en EU-debatt på venstresida se ut?

– Jeg vil at vi skal se mulighetene vi har gjennom EU-samarbeidet i stedet for automatisk å avfeie EU som et alternativ. Vi kan gå sammen for et bedre arbeidsliv for alle EUs borgere gjennom å vise EU hvilke muligheter som ligger i fagorganisering. Vi kan bidra til enda bedre klimapolitikk, og vi kan jobbe for kvinners rettigheter.

SVs velgere i bevegelse

Waage er klar over at mange på venstresida er uenig. Samtidig mener hun at det på venstresida er skapt et inntrykk av at man må være mot EU og kritisk til EØS.

– Men det er nok også en del som bare ikke har ytret at de er positive til EU, sier hun.

«Jeg mener at det kan være bedre både for Norge og Europa hvis Norge blir medlem»

— AGATHA B. WAAGE, SU-NESTLEDER

– Så det finnes mange EU-tilhengere på venstresida som enn så lenge er stille?

– Ja. Det er mange av oss på norsk venstreside som er for et norsk EU-medlemskap. Mange av mine venner som stemmer SV, som også er medlem, er positive til EU, men ytrer det ikke høyt.

Det er også bevegelse blant SVs velgere i spørsmålet om EU-medlemskap.

En gjennomgang av meningsmålinger Sentio gjør for Klassekampen to ganger i året, viser at gjennom åtte målinger mellom 2018 og 2021, har andelen nei-stemmer falt fra 79 til 49 prosent. Ja-stemmene har vokst fra 15 til 35 prosent. Vet ikke-andelen i samme periode har vokst fra 6 til 15 prosent.

Når målinger med 1000 respondenter brytes ned på partibakgrunn, blir utvalgene relativt små. Samtidig antyder Sentio-målingene en trend blant SVs velgere de siste fire årene: Ja-andelen er jevnt stigende. Nei-andelen svinger langt mer – det samme gjør vet ikke-andelen.

– Nødt til å ta diskusjonen

I Klassekampen 4. mars tok gruppeleder i Bergen SV Mikkel Grüner til orde for at partiet må åpne for debatt både om Nato og EU. Han omtalte EU-spørsmålet som «en naturlig del av en brei debatt i en ny, alvorlig situasjon», men understreket samtidig at EU-diskusjonen ikke bør komme først.

Overfor Klassekampen nå understreker han det samme.

Grüner understreker også at han lever godt med partiets EU-politikk, og at han ikke nå vil innta et standpunkt til EU-medlemskap.

Men han er tydelig på at EU må opp til debatt også på venstresida.

– Denne diskusjonen er en naturlig forlengelse som handler om vår rolle i en ny europeisk sammenheng. Den oppstykkende verdensordenen vi har nå, begynner å bli til fronter. Da er dette en diskusjon som vi er nødt til å ta, sier Grüner.