Det har gått dager, uker og måneder siden Norge fikk en ny, rødgrønn regjering. Likevel er det uløste oppgaver igjen, også på kjerneområder som arbeid, kamp mot ulikhet og klimakutt. Det skjønner egentlig vanlige folk. Men likevel har det spredd seg en slags matthet – det er etter hvert mange der ute som får det kompliserte til å virke enkelt – som høyt og stadig roper at «det er jo bare å…». Det gir inntrykk av at ingenting skjer. Men den som virkelig skal forandre samfunnet trenger mer enn noe annet utholdenhet. De trenger en «demokratikondis», som gjør at man står i det over tid, er det som driver reformer og endringer gjennom. Engasjement og vilje koblet med gjennomføringskraft har vært den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsens adelsmerke.