- «Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over», skriver regjeringspartiene i Hurdalsplattformen. Helt over var den åpenbart ikke likevel, for før helga ble det klart at regjeringen overkjører lokalpolitikere og bygningsmyndigheter i hovedstaden og sikrer utbygging på Gaustad gjennom statlig regulering. Beslutningen er et stort tilbakeslag for dem som har kjempet for å redde Ullevål sykehus, og dem er det mange av. I Oslo bystyre er det i dag bare Høyre som går inn for å selge Ullevål-tomta for å finansiere utbygging på en trang tomt på Gaustad vest i Oslo. Samtlige 15 bydeler i Oslo er motstandere av Gaustad-planen og ber om at videre drift på Ullevål utredes. Alle fagforeningene ved Oslo-sykehusene protesterer, og utbyggingsplanene har heller ikke blitt godkjent av Plan- og bygningsetaten.
Det krever tid og utholdenhet å endre samfunnet.
Demokratisk kondis
Det har gått dager, uker og måneder siden Norge fikk en ny, rødgrønn regjering. Likevel er det uløste oppgaver igjen, også på kjerneområder som arbeid, kamp mot ulikhet og klimakutt. Det skjønner egentlig vanlige folk. Men likevel har det spredd seg en slags matthet – det er etter hvert mange der ute som får det kompliserte til å virke enkelt – som høyt og stadig roper at «det er jo bare å…». Det gir inntrykk av at ingenting skjer. Men den som virkelig skal forandre samfunnet trenger mer enn noe annet utholdenhet. De trenger en «demokratikondis», som gjør at man står i det over tid, er det som driver reformer og endringer gjennom. Engasjement og vilje koblet med gjennomføringskraft har vært den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsens adelsmerke.