Skattedirektør Nina Schanke Funnemark innrømmer at hun ikke har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har grepet inn i enkeltsaker.

Hun har heller ikke planer om å skaffe seg oversikt eller å granske enkeltsaker, for eksempel dem Klassekampen den siste tida har omtalt.

– Det er i praksis nærmest umulig å gå tilbake i tid for å få en presis oversikt. Jeg har valgt å ikke sette i gang en undersøkelse, men fokusere på hvordan vi håndterer dette nå, sånn at vi har gode rutiner og oversikt framover, sier hun.

Funnemark sier sakene Klassekampen har omtalt, er blitt diskutert internt.

– Jeg har vært ute og snakket med ganske mange, både tillitsvalgte og ledere, i fagmiljøer som har vært utsatt for instruksjon, sier hun.

Funnemark kan ikke svare på hvor mange saker eller personer det dreier seg om.

– Jeg hadde en lang og god prat med dem, og hovedtilbakemeldingen var at dette er gamle saker, at det er ting som de har lagt bak seg, sier hun.

Vil heller se framover

Funnemark medgir imidlertid at hun har snakket med ansatte som har opplevd innblandingen fra Skattedirektoratet som problematisk.

– De forteller om et faglig engasjement og gode diskusjoner. Så sier de at de gangene de, tilbake i tid, har opplevd det som mest krevende, er når de ikke har fått gode nok begrunnelser, sier hun.

Klassekampen skrev mandag 21. mars at Skattedirektoratet har operert med begrunnelser som «samlet hensiktsmessighetsvurdering» når de har grepet inn og fjernet skattekrav.

Tidligere skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen sa lørdag 12. mars at han ble presset av topper i direktoratet til å legge bort krav og at direktoratet ikke ville ha bråk med ressurssterke motparter.

Han sa han noen ganger ikke fikk andre begrunnelser enn formuleringer om «en totalvurdering» når direktoratet presset skattekontoret til å droppe krav. Funnemark sier de nå har gode rutiner.

– Vi har fått rutiner for hvilke kriterier vi skal legge til grunn hvis vi må gå så langt som å benytte instruksjon.

Hun forteller at hun på et allmøte har sagt at de også i framtida vil oppleve faglig uenighet, og at det er en styrke.

– Men hvis vi kommer dit at vi må gå lenger enn den faglige dialogen, så må det være godt begrunnet, sier hun.

– Har det vært for dårlige begrunnelser i tidligere saker?

– Det kan godt være at noen av disse begrunnelsene kunne vært bedre. Det må være gode juridiske begrunnelser, men det handler også om lederskap. I saker hvor man har diskusjoner, kan man akseptere et annet resultat enn det man står for, hvis man får en god begrunnelse, sier hun.

Aner ikke hvor mange

Klassekampen avdekket 10. mars hvordan to selskaper i Fred. Olsen-systemet slapp et skattekrav på til sammen 106 millioner kroner etter at Skattedirektoratet grep inn.

Klassekampen har også skrevet om den såkalte ambassadesaken. Der byttet direktoratet ut saksbehandlerne i 12 av totalt 74 saker mot politifolk som hadde jobbet svart for den amerikanske ambassaden.

Det skjedde etter at advokaten Einar Harboe hadde kontaktet direktoratet. De 12 fikk mildere straff enn resten.

Klassekampen har uten hell forsøkt å få Skattedirektoratet til å si hvor mange flere slike saker som finnes. Juridisk direktør Harald Johannessen har tidligere sagt at de har instruert i «mindre enn en håndfull saker» hvert år.

Skattedirektør Funnemark sier at heller ikke hun har en liste, selv om hun har hatt dialog med ansatte som har fortalt om flere instruksjonssaker.

Etter at dagens rutine kom på plass, blir saker merket i systemet hvis direktoratet instruerer. Slik var det ikke tidligere. Det er derfor Funnemark omtaler det som «nærmest umulig» å få oversikt.

– Dere sier det har vært «mindre enn en håndfull» instruksjonssaker i året. Jeg skjønner at du ikke har en uttømmende liste, men hvor mange saker har du støtt på til nå?

– Vi har ikke laget noen liste. Vi har hatt dialog med medarbeidere, både i direktoratet og i tidligere regioner, for å høre hvor stort omfang det er. Jeg skulle ønske vi hadde en oversikt.

– Men hva betyr «mindre enn en håndfull» i året?

– Det betyr at det kan variere fra år til år, men at det ikke er mange.

– Hvor mange saker er det maksimalt i en håndfull?

– Det kan ikke jeg svare på.

– Det er dere som bruker uttrykket. «Mindre enn en håndfull saker» tyder på at dere har tenkt på et tall også.

– Det blir et litt upresist spørsmål. I noen saker kan det være ett selskap, mens i andre kan det være flere i en struktur. Hvis vi regnet det som andel av sakene vi har i etaten, tror jeg vi ville vært på promille. Det er veldig få saker.

«Vi har fått rutiner for hvilke kriterier vi skal legge til grunn hvis vi må gå så langt som å benytte instruksjon»

— NINA SCHANKE FUNNEMARK, SKATTEDIREKTØR

– Du har hatt dialog med ansatte som har fortalt om saker, men du vet ikke hvor mange saker de har fortalt om?

– Vi har hatt dialog med ledere og medarbeidere i et miljø hvor jeg vet at det har vært faglig diskusjon. De sier at dette er gamle saker som de ikke har et forhold til lenger.

– Hvis du ikke aner antallet, hvordan kan du si at det er mindre enn en håndfull?

– Jeg sier jeg skulle ønske at vi hadde oversikt, men ut fra samtaler vi har hatt med medarbeidere, sier vi at det er mindre enn en håndfull. Så er det et upresist tall, fordi vi ikke har noe mer å gå etter.

Vil ikke granske fortida

– Er det aktuelt å prøve å få en ordentlig oversikt og gjøre en ordentlig gransking internt?

– Jeg er opptatt av at vi har fått en rutine nå, og ser framover.

– Det har vi notert, men har du vurdert å granske de sakene det har vært instruert i? Vil du prøve å finne dem fra arkivet og gå gjennom dem på ny?

– Finansdepartementet påpekte at vi måtte få på plass en rutine. Det har vi fått. Departementet påpekte også at de verken fant myndighetsmisbruk, utenforliggende hensyn eller at usaklig forskjellsbehandling i sakene. Jeg har derfor valgt å ikke gå bakover og sette i gang en undersøkelse, men fokusere på hvordan vi håndterer dette på en bedre måte nå, sier hun.

– Du har ikke henta saker du har hørt om nå fra arkivet, for å se hva som har skjedd?

– Nå er du inne på enkeltsaker. Det kan vi ikke si noe om.

Involverer seg sjelden

Juridisk direktør Harald Johannessen sa til Klassekampen at han ikke har inntrykk av at man kan gå via direktoratet for å få en sak prøvd på nytt hvis man er misfornøyd med et skattekrav. Det er et inntrykk Funnemark deler.

– Det hender at advokater tar kontakt med oss, men vi henviser alle til den enheten som har ansvaret for enkeltsaken. Det ligger i ryggmargen til alle som jobber i direktoratet.

– Skatteadvokat Bettina Banoun sa at det er ganske vanlig at Skattedirektoratet, og noen ganger Finansdepartementet, er involvert i saker hun jobber med.

– Det hun sa, var at det var vanlig for henne å ta kontakt med direktoratet og departementet.

– Nei, hun sa «involvert».

– I prinsipielle spørsmål er det klart at det er ikke uvanlig. Absolutt ikke. Direktoratet har et ansvar for å sikre likebehandling.

– Hva går den involveringen ut på, som hun sikter til?

– Hvis de mener en sak ikke blir behandlet riktig i en divisjon, kan de ta kontakt med direktoratet. De aller, aller fleste blir henvist til divisjonen som har ansvar for saken. Og så er det noen tilfeller hvor det er grunn til å ta en nærmere diskusjon for å se om det ikke er i tråd med de retningslinjene og føringene som direktoratet har gitt, sier hun.

Funnemark sier enhver skattyter har rett til å kontakte direktoratet.I tillegg til møter med tillitsvalgte og ledere, snakker hun også om Klassekampens saker i en intern podkast, sier hun.

– Det har vært mitt hovedfokus de siste ukene: den interne håndteringen av dette. Det er viktig for meg at ansatte tar opp det de opplever er vanskelig. Det har vi fått snakket godt om, sier hun.