Du kan bla til neste sideBla med piltastene

EU fordømmer russiske krigsforbrytelserNye krav om å innføre energisanksjoner

Venter handling fra Europa

MASSAKRE: Liket av en drept mann ligger i hagen til et hus i Butsja 3. april. Den siste tids bilder og meldinger om russiske styrkers massedrap på sivile ukrainere gjør at flere krever ytterligere handling fra EU. FOTO: RODRIGO ABD, AP/NTB

VENDEPUNKT? Den ukrainske miljøadvokaten Svitlana Romanko vil ha energisanksjoner mot Russland. Nå håper hun massakren i Butsja får Europa til å våkne.

Bakbundne fanger henrettet med skudd mot bakhodet. Døde som har blitt drept mens de syklet nedover gata. Dette er noen av bildene som har kommet fra Butsja, rett utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv, etter at russiske tropper trakk seg ut.

Påstandene om at russiske styrker har gjort seg skyldig i en massakre, har ført til nye krav om at EU må boikotte russisk olje og gass for ikke å finansiere russisk krigføring.

En av dem som lenge har tatt til orde for dette, er den profilerte ukrainske miljøadvokaten Svitlana Romanko. Hun tror massakren i Butsja vil bli et «vendepunkt» i europeisk politikk overfor Russland.

«Disse mest utenkelige grusomhetene må straffes. EU skjønner dette», skriver Romanko i en tekstmelding fra Ivano-Frankivsk, vest i Ukraina.

«Jeg tror at en embargo på olje og gass fra Russland og andre alvorlige sanksjoner mot terror- og tortur-regimet vil innføres», fortsetter hun.

«Nytt Srebrenica»

Nyhetene fra Butsja kom etter at russiske styrker var drevet på retrett flere steder rundt Kyiv. Russland hadde stått fast her i flere uker etter å ha møtt massiv motstand fra den ukrainske hæren.

Russiske myndigheter har selv sagt at de ønsker å konsentrere sin krigsinnsats i Øst-Ukraina, og dette følges nå opp av troppebevegelser på bakken. Ukrainske tropper har i løpet av helga rykket inn i flere av disse områdene.

I sosiale medier omtaler de det som har skjedd i Butsja, som «et nytt Srebrenica» – en referanse til massakren av flere tusen bosnjakiske gutter og menn i Srebrenica i 1995.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte i en tale i helga det som hadde skjedd i Butsja et «folkemord».

Ifølge Ukrainas riksadvokat Iryna Venediktova er det funnet totalt 410 døde sivile i områder den ukrainske hæren har gjenerobret rundt Kyiv.

En fersk rapport fra Human Rights Watch dokumenterer også at det russiske militæret har begått krigsforbrytelser i flere okkuperte områder, inkludert voldtekter og summariske henrettelser.

Kremls talsperson Dmitrij Peskov hevdet på sin side at videoene som har kommet fra Butsja, «ikke kan stoles på» på grunn av «manipulasjon». Begge land ba i går om et møte i FNs sikkerhetsråd for å legge fram sine versjoner.

Kampanje for importstans

EUs utenrikssjef Josep Borrell varslet samtidig at unionen nå «jobber på spreng» med nye sanksjoner mot Russland. Romanko håper de denne gangen også vil rette seg mot energisektoren.

«Putins inntektsstrøm, som gir drivstoff til krigen mot Ukraina, må tørkes ut så raskt som mulig», skriver Romanko.

Byen der hun bor, er spart for krigshandlingene, men hun og familien sover likevel på gangen med pakkede sekker, hele tida klare til å flykte om nødvendig.

Herfra har Romanko organisert en internasjonal solidaritetskampanje som har fått tilslutning fra 740 organisasjoner fra mer enn 60 land.

Kampanjen krever blant annet at Europa stanser all import av olje og gass fra Russland og all handel med og investeringer i russiske selskaper som Gazprom, Rosneft og Lukoil. USA innførte slike sanksjoner i mars. Men Europa er langt mer avhengig av russisk energi enn amerikanerne og har ikke villet følge etter.

Romanko peker særlig på Tyskland, Italia, Østerrike og Ungarn som lite villige til å bryte med sin avhengighet av russisk gass.

«I løpet av krigen har de forsøkt å bevare status quo», skriver hun.

Nå aner Romanko imidlertid «bevegelse».

I Italia har Enrico Letta, leder for Partito Democratico, som støtter regjeringen til Mario Draghi, sagt at han vil ha «full embargo mot russisk olje og gass».

Også Frankrikes president Emmanuel Macron tok i går til orde for en stans i import av russisk olje og kull. Han sa imidlertid ikke noe om gass, skriver Financial Times.

Mest spenning har det vært knyttet til reaksjonen fra Tyskland. Der sa forsvarsminister Christine Lambrecht at EU etter massakren i Butsja må vurdere energisanksjoner mot Russland.

Svitlana Romanko

«Slike forbrytelser kan ikke forbli ubesvarte» uttalte Lambrecht til tysk fjernsyn.

«Ekstremt dilemma»

Tyskland er den største importøren av russisk gass i Europa og har motsatt seg energisanksjoner av hensyn til egen økonomi. Marie Byskov Lindberg, som forsker på tysk energipolitikk ved Fridtjof Nansens Institutt, sier presset på regjeringen blir stadig større.

– Det er stadig kraftigere stemmer som krever en umiddelbar stans i gassimporten, sier hun.

Det tyske næringsministeriet har allerede sagt at de kan være uavhengige av russisk gass innen midten av 2024, men mange mener dette er altfor seint.

– De som nå krever dette, mener Russland er så avhengig av disse pengene at de ikke kan opprettholde krigen uten dem. Derfor ser de for seg at krigen vil være over på et par måneder dersom man innfører full stopp i energiimporten, og mener Tyskland må tåle å bære den belastningen, sier Lindberg.

Motstanden har særlig kommet fra industrisektoren og regjeringen til kansler Olaf Scholz. De mener det er usikkert om en importstopp vil tvinge fram de ønskede endringene og advarer om at en langvarig embargo kan få enorme konsekvenser for Tysklands egen økonomi, med økt arbeidsledighet og fare for at industriselskaper flagger ut.

– Det er et ekstremt dilemma, sier Lindberg.

Tror enighet blir vanskelig

Russland har selv sagt at de kan selge gassen til India og Kina dersom Europa ikke vil ha den. Lindberg påpeker imidlertid at de ikke har infrastrukturen til å levere så mye gass den veien.

– India og Kina står klar til å kjøpe billig energi, men de har ikke infrastruktur til å overta den russiske produksjonen på kort sikt, sier Lindberg.

Ifølge NTB vil den russiske staten tjene 321 milliarder dollar på energieksport i år. Det er over 30 prosent mer enn i fjor og skyldes blant annet høye gasspriser.

Arild Moe, som forsker på den russiske energisektoren ved Fridtjof Nansens Institutt, skriver i en e-post til Klassekampen at han tror det kan bli vanskelig for EU å enes om en umiddelbar stopp fordi det vil slå så ulikt ut i de forskjellige landene.

«Jeg har vanskelig for å forestille meg stopp i leveransene, men det virker sannsynlig at flere land vil intensivere planene om å redusere dem», skriver Moe.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production