Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Lite tyder på at Vladimir Putin sitter mindre trygt enn før:

Styrkes av sanksjoner

SPLITTER: Vladimir Putin har blitt kalt en «slakter» og «krigsforbryter» av USAs president Joe Biden etter invasjonen av Ukraina, men har fortsatt mye støtte i befolkningen i Russland. FOTO: SERGEI GUNEJEV, AP/NTB

STÅLSATT: Russisk valuta har hentet seg inn igjen, og Vladimir Putins popularitet kan ha vokst. Fungerer sanksjonene mot sin hensikt?

Det har vært spekulert mye i akkurat hva Vesten egentlig håper å oppnå med sanksjonene mot Russland.

Få tror de kan få president Vladimir Putin til å trekke seg ut av Ukraina. Ønsker de å tvinge fram et palasskupp? Er målet å gjøre situasjonen så desperat at folket selv tar til gatene?

Den russiske analytikeren Maksim Jusin, som jobber i avisa Kommersant, mener sanksjonene snarere har bidratt til å styrke president Vladimir Putins oppslutning, både blant folket og i elitene.

– Det største problemet er at Vesten ikke forstår den russiske mentaliteten. Det dere oppnår med sanksjonene, er akkurat det motsatte. Dere vil ikke skape problemer for Putin, dere vil skape problemer for dere selv, sier Jusin til Klassekampen på telefon fra hovedstaden Moskva.

Konsoliderer eliten

Dette underbygges av en fersk meningsmåling utført av det uavhengige Levada-senteret og omtalt blant annet i avisa The New York Times.

Den viser at Putins popularitet har nådd høyere nivåer enn på mange år, og at 83 prosent av befolkningen nå støtter hans handlinger, opp fra «bare» 69 prosent i januar.

Flere har sådd tvil om meningsmålingene er korrekte, siden det å uttrykke dissens er blitt stadig mer risikabelt i Russland. En rekke regimekritiske stemmer har flyktet landet etter at det ble innført nye lover som strammet inn ytringsfriheten i kjølvannet av invasjonen av Ukraina.

Det er imidlertid flere tegn som peker i samme retning som meningsmålingene.

Den uavhengige russiske journalisten Farida Rustamova, som nyter stor respekt blant mange regimekritiske russere, hevder sanksjonene har ført til at selv folk som for en måned siden var uttalte motstandere av krigen, nå stiller seg bak regimet.

«I løpet av den siste måneden har Putins drøm om å konsolidere den russiske eliten, blitt virkelighet», skriver Rustamova i en artikkel publisert på Substack.

Tror skipet har seilt

Hanna Notte, som forsker på Russland ved The Vienna Center for Disarmament and Non-Proliferation, er også av samme oppfatning.

– Da Faridas artikkel ble publisert, var det flere i Russland som meldte meg og sa at ja, dette er akkurat det som skjer. Hun har helt rett, sier Notte.

Hun ser sammensatte grunner til at sanksjonene ikke har den ønskede effekten. For folk som bor utenfor de store byene, tror hun for det første at effekten er begrenset, siden livet allerede var nokså vanskelig, og de uansett ikke kjøpte mange vestlige varer.

Mange som bor her, får også informasjonen sin fra statlige medier, som har framstilt krigen som en militær «spesialoperasjon» for å forhindre et angrep fra Ukraina.

Notte tror samtidig at oppslutningen om Putin øker også blant elitene og i de store byene, fordi de ikke lenger ser noe alternativ til regimet.

Risikoen for å protestere er blitt for stor, alle politiske alternativer er nøytralisert, og ingen tror Putin vil endre mening. Samtidig er det ikke alle som ønsker å dra eller som ser en mulig framtid i Vesten.

– Mange føler at det skipet har seilt og at den eneste måten å overleve på nå, både profesjonelt og materielt, er å finne sin plass i denne nye virkeligheten, sier Notte.

En patriotisk plikt

I går fortsatte fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina i den tyrkiske hovedstaden Istanbul.

Det har kommet positive signaler fra begge parter i løpet av uka, men en løsning kan fortsatt være langt unna.

Vestlige land har samtidig gjort det klart at de ikke ønsker å tilby lette av sanksjonene på bakgrunn av en våpenhvile.

«Det største problemet er at Vesten ikke forstår den russiske mentaliteten»

MAKSIM JUSIN, ANALYTIKER

Dette skyldes ifølge Notte blant annet at de nå ser Russland som en aggressiv makt og ønsker å avskrekke dem fra all militær aggresjon også i framtida.

Notte er en av flere eksperter Klassekampen har snakket med som tror Russland baserer seg på en antakelse om at sanksjonene ikke vil heves så lenge Putin sitter med makta.

Hun ramser opp flere tiltak russiske myndigheter har kommet med, for å overbevise befolkningen om at de skal komme seg gjennom dette.

Ett tiltak er å erstatte vestlige varer med russiske og på sikt bli mer selvberget.

Et annet er å vende seg bort fra Vesten og prioritere forbindelsene til Kina, India og land i Midtøsten.

– Dette er den andre fortellingen de presenterer: «Vi har andre venner, vi trenger ikke Vesten. Vi kan importere fra Kina og dra på ferie i Dubai», sier Notte.

Den tredje beskjeden den russiske befolkningen får fra myndighetene sine, er at disse sanksjonene var uunngåelige og en del av Vestens forsøk på å ødelegge Russland.

– Mange ser det som en patriotisk plikt å leve gjennom de harde tidene som kommer, sier Notte.

Ruster seg med rubler

På torsdag kom Putins første direkte svar på sanksjonene, da han vedtok at «uvennlige land» heretter må betale for russisk gass i rubler.

«For å kjøpe russisk gass må de åpne rubelkontoer i russiske banker. Det er fra disse kontoene at betalingene vil bli gjort for gass som blir levert fra og med i morgen», sa Putin i en kunngjøring.

«Hvis våre europeiske partnere oppfører seg slik, kanskje ikke Putin er den verste løsningen for meg?»

MAKSIM JUSIN

Eksperter sier at løsningen i praksis er nokså symbolsk, siden vestlige selskaper kan betale i dollar eller euro, og at banken i Russland kan konvertere dette til rubler.

Flere ser også manøveren som et politisk utspill, for å vise fram hvor avhengig Vesten er av russisk gass og eksponere spliden som har oppstått i Vesten om hvorvidt de klarer seg uten denne. Kravet har samtidig bidratt til å styrke rubelkursen, som nå er tilbake på nesten samme nivå som før invasjonen.

Et høytstående medlem av Putin-administrasjonen sitert i artikkelen til Farida Rustamova, uttrykker skadefryd over Putins grep.

«Siden de innførte sanksjoner mot oss, skal vi rævkjøre dem. Nå må de kjøpe rubler på Moskva-børsen for å kjøpe gass fra oss. Men dette er bare begynnelsen. Nå skal vi rævkjøre dem alle sammen», sier han i artikkelen.

Frykter for framtida

Sanksjonene som er innført mot Russland som følge av invasjonen av Ukraina, er de kraftigste som noen gang er tatt i bruk mot en så stor økonomi.

Russland har blant annet mistet tilgangen til halvparten av sine valutareserver, som var ment som en krigskasse for en slik situasjon.

Maksim Jusin, som snakker med Klassekampen på vei mellom to intervjuer på statlig tv, mener imidlertid at sanksjonene også har en rekke uintenderte konsekvenser som underminerer budskapet.

Han nevner som eksempel at han ikke kan sende penger til en slektning i Kyiv som ønsker å flykte til Tyskland.

Han nevner også at han har kollegaer i Kommersant som ble sanksjonert fordi avisa hadde publisert en tekst av tidligere president Dmitrij Medvedev, til tross for at flere av de samme journalistene hadde skrevet under et opprop mot krigen.

– Jeg er ikke redd for å gå på tv og si at jeg er mot krigen, men på samme tid straffer dere hver og en av oss, sier Jusin.

Han mener dette fører til at folk som ham, som «var mot krigen og aldri har stemt på Putin», nå i større grad stiller seg bak regimet.

– Hvis våre europeiske partnere oppfører seg slik, kanskje ikke Putin er den verste løsningen for meg? Jeg er uansett deres fiende, sier han.

Han legger deretter ut på en lengre harang om at europeiske land nå har valgt en «antirussisk» linje» og at «det som ble sett på som russofobi tidligere, nå er blitt mainstream». Han frykter at denne politikken – der vestlige land legger seg nærmere «det som tidligere var politikken til Polen» – i verste fall kan føre til atomkrig mellom Russland og Nato.

– Jeg er veldig pessimistisk. Jeg ville bli veldig glad hvis vi alle er i live neste år, men jeg er ikke så sikker, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production