Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Skattedirektoratet vet ikke hvor ofte de har grepet inn etter advokatkontakt:

Avviser skattekameraderi

INGEN SNARVEIER: Juridisk direktør i Skattedirektoratet Harald Johannessen sier de bare unntaksvis griper inn i enkeltsaker, slik de gjorde da Skatt øst ville kreve inn 106 millioner fra selskaper i milliardæren Fred. Olsens rederikonsern. Hanne Marie Lenth Solbø

GREP INN: Ingen har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har beordret om at enkeltkrav droppes. Likevel mener juridisk direktør at rutinene alltid har vært gode nok.

– Praksisen vår er ikke endret. Vi har alltid hatt gode rutiner når vi har instruert skattekontorer i enkeltsaker, og vi har hatt god dokumentasjon i de få sakene der det har skjedd.

Det sier juridisk direktør Harald Johannessen i Skattedirektoratet. Han avviser at Skattedirektoratets praksis har åpnet for kameraderi og forskjellsbehandling av skattytere. Han avviser også at mektige aktører har fått særbehandling, slik varslerne Klassekampen har omtalt, har hevdet.

I går avdekket Klassekampen at Skattedirektoratet beordret Skatt øst om å droppe et krav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet. Det skjedde etter at direktoratet ble kontaktet av selskapenes advokater. Skatt øst måtte legge kravet bort til tross for at det hadde støtte i en rettskraftig dom.

Johannessen kan ikke kommentere enkeltsaker. Han understreker på generelt grunnlag at direktoratet er i sin fulle rett til å gripe inn i enkeltsaker, selv om det er skattekontorene som behandler sakene.

– Dokumentasjonen er alltid i arkivet i de få sakene der vi har instruert. Det har alltid vært skriftlighet, sier han.

Har ikke endret praksis

Sommeren 2020 fikk direktoratet et strengt brev fra Finansdepartementet. Det skjedde etter en gransking av alvorlige varsler. Direktoratet fikk beskjed om å gjennomgå praksis og rutiner for håndteringen av advokatfirmaer og for hvilke enkeltsaker de blandet seg inn i og ikke. Det fantes ingen skriftlige rutiner for innblanding, het det i granskingsrapporten. Rutinene kom på plass først i mai i fjor.

I granskingsrapporten fra departementet sto det at det var «avdekket forhold ved håndteringen av enkeltsaker som departementet ikke anser for å være i tråd med god forvaltningsskikk».

– Det at retningslinja for instruksjon ikke var skriftlig, ga grunnlag for kritikken. De fant ikke noe å kritisere, slik jeg oppfatter det, i den konkrete håndteringen, sier Johannessen.

– Hvordan har praksisen endret seg etter at rutinen ble skriftlig?

– Vi kan ikke si at det er noen endring i måten å gjøre dette på, annet enn at det nå er nedfelt i en retningslinje. Den er tilgjengelig både for skattedirektoratets medarbeidere og for skattekontorets medarbeidere, som jo ikke har det overblikket over hvor ofte det gjøres. Den oversikten er det vi som har, sier han.

Få saker hvert år

Etter intervjuet med Johannessen ber Klassekampen om å få vite antall enkeltsaker der direktoratet har grepet inn og beordret skatteinnkreverne. Vi ber om å få antallet saker for hvert år. Direktoratet svarer at de ikke har oversikt over hvor ofte de har grepet inn i enkeltsaker.

Selv om det ifølge direktoratet framkommer av hver enkelt saksmappe om det er blitt instruert, begynte de ikke å føre statistikk før den nye rutinen var på plass.

«Skattedirektoratet behandler flere tusen saker hvert år, men før mai 2021 ble saker der det er benyttet instruksjon ikke merket på en slik måte at vi kan hente ut tall», skriver Johannessen.

«Anslagsvis er det mindre enn en håndfull saker hvert år der det er benyttet instruksjonsmyndighet og ingen etter mai 2021», skriver han videre.

Kjenner seg ikke igjen

Johannessen sier på generelt grunnlag at han ikke kjenner seg igjen i varslene Klassekampen har omtalt. Han begynte i jobben høsten 2021.

– Før det jobbet jeg 20 år som skatterettsadvokat, og jeg har aldri hatt inntrykk av at det har vært mulig å gå via direktoratet med en sak og at de gir fordeler til enkelte. Mitt inntrykk er at man henvises til skattekontoret som behandler saken hvis man tar kontakt, sier Johannessen.

«Er det noe som høres annerledes ut enn vanlig praksis, vil det opprettes en dialog med skattekontoret hvor vi forhører oss nærmere»

HARALD JOHANNESSEN, JURIDISK DIREKTØR I SKATTEDIREKTORATET

Det står i skarp kontrast til noen av konklusjonene i Finansdepartementets gransking. Departementet avdekket ikke lovbrudd eller myndighetsmisbruk, men fant brudd på god forvaltningsskikk da de gransket saken.

Departementet skriver blant annet at de har funnet «flere eksempler på at direktoratet agerer i enkeltsaker basert på innspill utenfra». De skriver også dette: «Det er ikke heldig dersom det eksisterer et inntrykk (...) av at man kan gå rundt divisjonene eller få en ny vurdering (...) ved å henvende seg til direktoratet.»

Det er forståelig at spørsmålene om utenforliggende motiv kan oppstå, skriver de.

Griper sjelden inn

I gårsdagens avis sa Fred. Olsen-selskapenes advokat Bettina Banoun at det, i den type saker hun jobber med, er «ganske vanlig at Skattedirektoratet er involvert og av og til også Finansdepartementet». Ifølge Johannessen i Skattedirektoratet tilhører det imidlertid sjeldenhetene at direktoratet går til det skritt å beordre skattekontoret om å legge bestemte krav bort.

– I de få sakene det skjer, er det på grunn av en faglig uenighet som ikke lar seg løse gjennom dialog. Da er direktoratet i sin fulle rett til å instruere. Det skjer unntaksvis og bare i en håndfull saker hvert år, sier han.

Han sier de oftere er i kontakt med skattekontoret for å diskutere seg fram til en enighet. Normalen er at skattytere eller advokater som kontakter dem for å klage sin nød, henvises videre til skattekontoret som behandler saken.

– Kan hvem som helst kontakte direktoratet for å få en ny vurdering av en sak?

– Hvem som helst kan kontakte oss, og vi blir ofte kontaktet. Men vi har jo ikke kapasitet til å håndtere 4–5 millioner skattytere, og uansett er det skattekontorene som skal behandle enkeltsaker.

– Hvilke saker kan dere håndtere, og hvilke legges bort?

– Er det noe som høres annerledes ut enn vanlig praksis, vil det opprettes en dialog med skattekontoret hvor vi forhører oss nærmere. Blir det grunnlag for å gå dypere inn i saken ut fra den dialogen, kan man gjøre det, men det er helt unntaksvis, sier han.

– Departementet skriver at det ikke må få feste seg et inntrykk av at man kan gå til direktoratet for å få en ny vurdering. Er det ikke det som har skjedd med skattekravet mot Fred. Olsen-selskapene?

– Nå spør du om en enkeltsak som jeg ikke kan kommentere. Generelt, når vi får en henvendelse om en enkeltsak, skal den henvises til skattekontoret. Direktoratet behandler som hovedregel ikke enkeltsaker, sier han.

TIPS OSS!

Har du tips i denne saken? Ta kontakt: gravegruppa@klassekampen.no. Ønsker du å sende sensitive tips, finner du framgangsmåten her: klassekampen.no/side/tips-oss

UNNTATT OFFENTLIGHET: Finansdepartementet har mottatt to alvorlige varsler om at Skatteetaten forskjellbehandling av skattebetalere. Store deler av det ni sider lange varslet Klassekampen har fått innsyn i, er sladdet.
SKATTBART: Finansdepartementet har mottatt to alvorlige varsler om Skatteetatens forskjellsbehandling av skattebetalere, der det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Klassekampen har fått innsyn i svært sladda versjoner av varslene og av departementets gransking av dem. Her er hovedkontoret til Skattedirektoratet i Oslo.
KLAR TALE: Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mener det er tydelig at Skattedirektoratet bryter loven når de instruerer skattekontorene i enkeltsaker. Her er hun ved Det juridiske fakultet i Oslo.
SPØRRENDE: Carl I. Hagen (Frp) vil ha svar fra Finansdepartementet etter varsler om forholdene i Skattedirektoratet. – Det vi i hvert fall ikke skal ha, det er at det er bekjent­skaper som styrer dette. Det er jo korrupsjon, sier Hagen. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Varsler i skatte­eta­ten

15artikler

Varslere hevder at direktoratet har grepet inn i skattekontorenes saksbehandling etter påvirkning utenfra.