FORT UT: Den nyfødtes dager på sykehus blir stadig kortere, og jordmødre frykter for helsa til mødrene. Bildet er fra 2010. FOTO: FRANK MAY, NTB Frank May
PÅ KLOKKA: SV, Rødt og Venstre er kritiske til at liggetida stadig kuttes ned ved norske barselavdelinger.
Tida norske kvinner som har født, får ligge på barselavdelingene med nyfødte, kuttes stadig ned. I 2008 fikk kvinner i snitt ligge 3,8 døgn. I 2020 var dette redusert til 2,6 døgn.
Utviklingen skjer samtidig som stadig flere fødsler blir kompliserte, og samtidig med flere innleggelser underveis i svangerskapet. Som Klassekampen har skrevet om, er målet ved flere av de nye sykehusene som bygges, at flere skal reise hjem tidlig: innen et døgn er gått.
Seher Aydar, helsepolitisk talsperson for Rødt på Stortinget, er uroet over utviklingen og mener helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) nå må ta tak:
– Kjerkol inntar en bekymringsverdig passiv holdning, når hun i sak etter sak peker på andres ansvar, som kommunene og helseforetakenes styrer, sier Aydar.
Hensyn til penger
Klassekampen skrev tirsdag om en ny og hittil upublisert medlemsundersøkelse fra Jordmorforbundet i NSF. 65 prosent av forbundets medlemmer sier at deres inntrykk er at «kapasitetshensyn veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke».
Omtrent 60.000 kvinner føder hvert år, samtidig som antallet barseldepresjoner øker og mange ikke får den oppfølgingen de skal ha av jordmor fra kommunene.
SVs helsepolitiske talsperson på Stortinget, Marian Hussein, kaller det «alarmerende» at sykehusene bygges med arealer som tilsier at kvinner skal hjem tidligere.
– Det kommer til å føre til press på å måtte skrive ut flere tidligere, og da kommer ikke mor og barn til å stå sentralt, men trusselen om for overfylte avdelinger, sier Hussein.
Vil ikke presse kommunene
Både Rødt og SV ønsker en ny finansiering av føde- og barselomsorgen. Partiene vil vekk fra dagens innsatsstyrte ordning, som gir poeng for behandlinger og komplikasjoner.
Også Venstre-leder Guri Melby er kritisk til den stadig kortere liggetida på barsel:
– For noen kan det passe å reise hjem tidlig, men det er mange det ikke går bra med. Mange trenger den døgnkontinuerlige omsorgen bare sykehuset kan gi, sier Melby.
Både SV, Rødt og Venstre vil bevare de jordmorstyrte barselenhetene, for eksempel ABC-enheten ved Ullevål sykehus, som nå trues av nedleggelse.
Melby har liten tro på å skyve ansvaret for barseltida over på kommunene og peker på at man mange steder allerede har problemer med å rekruttere jordmødre i små stillinger:
– Når kommunene ikke greier å levere det vi allerede i dag krever, skal vi ikke stille nye og større krav. De samfunnsøkonomiske kostnadene av å kutte liggetida kan bli store, både fordi kvinnene kan ende opp med større helseutfordringer og fordi den kommunale helsetjenesten blir påført økte kostnader.
«Svært høy kvalitet»
«Fødselsomsorgen i Norge holder svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng og de fleste er fornøyde med tilbudet de får», skriver helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en e-post til Klassekampen. Hun sier helseforetakene følger opp at liggetida på barsel går ned, samtidig som fødslene blir mer komplekse.
– Er dette en ønsket utvikling?
«Dette er en utvikling som er beskrevet Helsedirektoratets rapport fra 2020, og det stiller nye krav til kompetanse og ressurser ved fødeinstitusjonene. Rapporten følges opp, og helseforetakene jobber kontinuerlig med å forbedre tilbudet», skriver Kjerkol.
Hun er ikke enig i at de nye sykehusene planlegges med mindre kapasitet med den konsekvensen at kvinner må raskere ut etter fødsel enn tidligere.
– Er dette en utvikling ministeren støtter?
Her svarer Kjerkol at tidspunktet for hjemsending skal settes i samråd med kvinnen og i tråd med den nasjonale veilederen, og at Helseforetakene har fått beskjed i sine oppdragsbrev.
«At friske mødre og barn kan sendes hjem kort tid etter fødsel er helt greit – men det fordrer at kommunen har et godt tilbud og en jordmortjeneste som kan ta dem imot. Det er ikke riktig at sykehusene planlegges med mindre kapasitet. Nye sykehus skal ta hensyn til og planlegges for befolkningsutviklingen og medisinsk utvikling», skriver hun.
INGEN SNARVEIER: Juridisk direktør i Skattedirektoratet Harald Johannessen sier de bare unntaksvis griper inn i enkeltsaker, slik de gjorde da Skatt øst ville kreve inn 106 millioner fra selskaper i milliardæren Fred. Olsens rederikonsern. Hanne Marie Lenth Solbø
GREP INN: Ingen har oversikt over hvor ofte Skattedirektoratet har beordret om at enkeltkrav droppes. Likevel mener juridisk direktør at rutinene alltid har vært gode nok.
– Praksisen vår er ikke endret. Vi har alltid hatt gode rutiner når vi har instruert skattekontorer i enkeltsaker, og vi har hatt god dokumentasjon i de få sakene der det har skjedd.
Det sier juridisk direktør Harald Johannessen i Skattedirektoratet. Han avviser at Skattedirektoratets praksis har åpnet for kameraderi og forskjellsbehandling av skattytere. Han avviser også at mektige aktører har fått særbehandling, slik varslerne Klassekampen har omtalt, har hevdet.
I går avdekket Klassekampen at Skattedirektoratet beordret Skatt øst om å droppe et krav på 106 millioner kroner mot Fred. Olsen-konsernet. Det skjedde etter at direktoratet ble kontaktet av selskapenes advokater. Skatt øst måtte legge kravet bort til tross for at det hadde støtte i en rettskraftig dom.
Johannessen kan ikke kommentere enkeltsaker. Han understreker på generelt grunnlag at direktoratet er i sin fulle rett til å gripe inn i enkeltsaker, selv om det er skattekontorene som behandler sakene.
– Dokumentasjonen er alltid i arkivet i de få sakene der vi har instruert. Det har alltid vært skriftlighet, sier han.
Har ikke endret praksis
Sommeren 2020 fikk direktoratet et strengt brev fra Finansdepartementet. Det skjedde etter en gransking av alvorlige varsler. Direktoratet fikk beskjed om å gjennomgå praksis og rutiner for håndteringen av advokatfirmaer og for hvilke enkeltsaker de blandet seg inn i og ikke. Det fantes ingen skriftlige rutiner for innblanding, het det i granskingsrapporten. Rutinene kom på plass først i mai i fjor.
I granskingsrapporten fra departementet sto det at det var «avdekket forhold ved håndteringen av enkeltsaker som departementet ikke anser for å være i tråd med god forvaltningsskikk».
– Det at retningslinja for instruksjon ikke var skriftlig, ga grunnlag for kritikken. De fant ikke noe å kritisere, slik jeg oppfatter det, i den konkrete håndteringen, sier Johannessen.
– Hvordan har praksisen endret seg etter at rutinen ble skriftlig?
– Vi kan ikke si at det er noen endring i måten å gjøre dette på, annet enn at det nå er nedfelt i en retningslinje. Den er tilgjengelig både for skattedirektoratets medarbeidere og for skattekontorets medarbeidere, som jo ikke har det overblikket over hvor ofte det gjøres. Den oversikten er det vi som har, sier han.
Få saker hvert år
Etter intervjuet med Johannessen ber Klassekampen om å få vite antall enkeltsaker der direktoratet har grepet inn og beordret skatteinnkreverne. Vi ber om å få antallet saker for hvert år. Direktoratet svarer at de ikke har oversikt over hvor ofte de har grepet inn i enkeltsaker.
Selv om det ifølge direktoratet framkommer av hver enkelt saksmappe om det er blitt instruert, begynte de ikke å føre statistikk før den nye rutinen var på plass.
«Skattedirektoratet behandler flere tusen saker hvert år, men før mai 2021 ble saker der det er benyttet instruksjon ikke merket på en slik måte at vi kan hente ut tall», skriver Johannessen.
«Anslagsvis er det mindre enn en håndfull saker hvert år der det er benyttet instruksjonsmyndighet og ingen etter mai 2021», skriver han videre.
Kjenner seg ikke igjen
Johannessen sier på generelt grunnlag at han ikke kjenner seg igjen i varslene Klassekampen har omtalt. Han begynte i jobben høsten 2021.
– Før det jobbet jeg 20 år som skatterettsadvokat, og jeg har aldri hatt inntrykk av at det har vært mulig å gå via direktoratet med en sak og at de gir fordeler til enkelte. Mitt inntrykk er at man henvises til skattekontoret som behandler saken hvis man tar kontakt, sier Johannessen.
«Er det noe som høres annerledes ut enn vanlig praksis, vil det opprettes en dialog med skattekontoret hvor vi forhører oss nærmere»
— HARALD JOHANNESSEN, JURIDISK DIREKTØR I SKATTEDIREKTORATET
Det står i skarp kontrast til noen av konklusjonene i Finansdepartementets gransking. Departementet avdekket ikke lovbrudd eller myndighetsmisbruk, men fant brudd på god forvaltningsskikk da de gransket saken.
Departementet skriver blant annet at de har funnet «flere eksempler på at direktoratet agerer i enkeltsaker basert på innspill utenfra». De skriver også dette: «Det er ikke heldig dersom det eksisterer et inntrykk (...) av at man kan gå rundt divisjonene eller få en ny vurdering (...) ved å henvende seg til direktoratet.»
Det er forståelig at spørsmålene om utenforliggende motiv kan oppstå, skriver de.
Griper sjelden inn
I gårsdagens avis sa Fred. Olsen-selskapenes advokat Bettina Banoun at det, i den type saker hun jobber med, er «ganske vanlig at Skattedirektoratet er involvert og av og til også Finansdepartementet». Ifølge Johannessen i Skattedirektoratet tilhører det imidlertid sjeldenhetene at direktoratet går til det skritt å beordre skattekontoret om å legge bestemte krav bort.
– I de få sakene det skjer, er det på grunn av en faglig uenighet som ikke lar seg løse gjennom dialog. Da er direktoratet i sin fulle rett til å instruere. Det skjer unntaksvis og bare i en håndfull saker hvert år, sier han.
Han sier de oftere er i kontakt med skattekontoret for å diskutere seg fram til en enighet. Normalen er at skattytere eller advokater som kontakter dem for å klage sin nød, henvises videre til skattekontoret som behandler saken.
– Kan hvem som helst kontakte direktoratet for å få en ny vurdering av en sak?
– Hvem som helst kan kontakte oss, og vi blir ofte kontaktet. Men vi har jo ikke kapasitet til å håndtere 4–5 millioner skattytere, og uansett er det skattekontorene som skal behandle enkeltsaker.
– Hvilke saker kan dere håndtere, og hvilke legges bort?
– Er det noe som høres annerledes ut enn vanlig praksis, vil det opprettes en dialog med skattekontoret hvor vi forhører oss nærmere. Blir det grunnlag for å gå dypere inn i saken ut fra den dialogen, kan man gjøre det, men det er helt unntaksvis, sier han.
– Departementet skriver at det ikke må få feste seg et inntrykk av at man kan gå til direktoratet for å få en ny vurdering. Er det ikke det som har skjedd med skattekravet mot Fred. Olsen-selskapene?
– Nå spør du om en enkeltsak som jeg ikke kan kommentere. Generelt, når vi får en henvendelse om en enkeltsak, skal den henvises til skattekontoret. Direktoratet behandler som hovedregel ikke enkeltsaker, sier han.
TIPS OSS!
Har du tips i denne saken? Ta kontakt: gravegruppa@klassekampen.no. Ønsker du å sende sensitive tips, finner du framgangsmåten her: klassekampen.no/side/tips-oss
GOD HUSK: Befolkningen i to urfolksgrupper i Amazonas i Bolivia har verdens laveste forekomst av demens. Det viser en studie publisert i tidsskriftet Alzheimer’s & Dementia. Forskerne – fra fagfelt som antropologi, nevrologi og kardiologi – fant at 0,6 prosent av moseten-folket og 1,2 prosent av tsimane-folket har en demenssykdom. Til sammenligning har 8 prosent av nordmenn over 59 år en demensdiagnose, ifølge Folkehelseinstituttet. VV