Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kapasitetshensyn ved sykehusene veier tyngre enn omsorgsbehov, ifølge Jordmorforbundet:

Kvinner må raskt ut av barsel

BABYBOOM HVER DAG: Jordmor Ragnhild Myrbø setter inn knappenåler for dagens nyfødte barn ved fødeavdeling B på Akershus universitetssykehus. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT, NTB

TIMER: Mens fødslene blir mer kompliserte, fortsetter trenden med å få kvinner som har født, ut av sykehusene fortest mulig.

– Det er ikke faglig ønske om at liggetida skal ned. Det er et administrativt økonomisk ønske, fordi det ikke er plass og nok folk til å ta seg av kvinnene på sykehusene, sier Kari Aarø, leder i Jordmorforeningen.

År for år reduseres liggetida på barsel, fra 3,8 døgn i 2008 til 2,6 døgn i 2020. Men lite tyder på at fødende og nyfødte er blitt friskere. Tvert om viser en rapport fra Helsedirektoratet fra 2020 at fødende kunne trengt mer, heller enn mindre tid på sykehus:

  • Kvinnene som føder, blir eldre, og fødslene mer kompliserte.
  • Antallet barn som kommer tilbake til sykehuset etter fødsel, øker, og de fleste slike konsultasjoner var for barn som er inntil én uke gamle.
  • Kostnadene ved barsel er stort sett knyttet til liggetid, og prisen går opp når oppholdet blir kort og dermed mer arbeidsintensivt.

Fire timer etter fødsel

Like fullt tilsier den nasjonale retningslinja for fødsels- og barselomsorgen at hjemreise for friske mødre og barn skal «planlegges i løpet av 4–24 timer etter fødselen».

Før hjemreisa er det riktignok mye som skal være gjort: Det skal tilrettelegges for hvile og gis «støtte til etablering av amming», mor og den nyfødte skal undersøkes, og mye informasjon skal gis. Ofte er ikke ammingen i gang før etter to til fire døgn – og flere av undersøkelsene krever at barnet er over et døgn gammelt.

Sykehusene reduserer

Ifølge en nasjonal kartlegging gjort av Jordmorforbundet er det ved de største kvinneklinikkene at presset på kort liggetid er størst.

65 prosent av forbundets medlemmer sier at deres inntrykk er at «kapasitetshensyn veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke».

Flere av de nye sykehusene planlegges også med færre senger til barsel, og med et uttalt ønske om å få kvinnene ut av spesialisthelsetjenesten og hjem, hvor kommunene skal ta over ansvaret.

Ved nye Oslo universitetssykehus planlegges det for at 20 prosent av kvinnene skal reise hjem innen 24 timer, ifølge en oversikt i Aftenposten. I fjor dro 12 prosent hjem innen 24 timer ved Rikshospitalet. Også ved St. Olavs hospital i Trondheim oppfordres kvinner som er friske og med et friskt barn til å benytte seg av Jordmor hjem-tilbudet, med hjemreise 6 til 24 timer etter fødsel.

Ved den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus skapte et mål om at 40 prosent av kvinnene skal sendes hjem etter 6 til 8 timer, bråk, og målet er nå at friske barn og mødre skal reise hjem så tidlig som mulig.

Sier de må løpe raskere

– Det er galskap, sier Cecilia Ingulstad i Barselopprøret, en organisasjon som jobber for bedre barselomsorg.

– Jeg får ikke e-poster fra kvinner om at de skulle ønske de fikk mindre barselomsorg. De e-postene handler om at det skar seg fordi de ikke fikk den roa de trengte. Det man tror man sparer på sykehuset, den regningen betaler likevel AS Norge, og den blir mye dyrere.

Kari Aarø, leder i Jordmorforeningen er sterkt kritisk til å sende kvinner hjem til kommunene, som verken har kapasiteten eller folkene som trengs:

– Noen kvinner kan profetere på å reise hjem tidlig, men det må være frivillig. Og jo færre muligheter det er til å bli, jo større blir presset på de ansatte for å få folk til å dra tidlig, sier Aarø.

Hun beskriver hvordan jordmødre må «ta runden» og spørre om noen kan reise, for å gi sengeplassen videre. Og det før ammingen er i gang, og uten å ha fått veiledning i det som er en sårbar fase for mange.

– Å reise ut etter 24 timer passer ikke alle. Veldig mange trenger 2–3 døgn, og slik må det være også i framtida, sier Aarø.

Også lederen av Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund er bekymret: «Det vi jordmødre gjør, er å løpe fortere og arbeide hardere. Resultatet er slitne kolleger. Mange jordmødre slutter når de faktisk er på topp. Det har vi ikke råd til», skriver Hanne Charlotte Scheldrup i en e-post til Klassekampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production