- «Alt jeg har gjort, har jeg gjort med de beste intensjoner», sa Hadia Tajik da hun trakk seg som statsråd onsdag. Samtidig gjorde hun det klart at hun ville fortsette som Aps nestleder og så for seg en framskutt rolle i stortingsgruppa. På spørsmål fra journalistene om hvorfor hun ikke også trakk seg som nestleder, svarte Hadia Tajik at hun nå hadde bevist at hun satte partiet foran seg selv. Det kan synes som om kravene om tillit er større for en statsrådspost enn som en del av toppledelsen i Arbeiderpartiet. Tradisjonelt har det vært motsatt i arbeiderbevegelsen. Problemet synes likevel å være at Tajik i stedet for åpent å redegjøre for alle sider av saken, har hatt hastverk med å komme videre – få ubehagelighetene «ryddet av veien». Det finnes tilgivelse for alt, men da må man først legge alle kort på bordet. Så lenge man ikke gjør det, vil det hele tida henge igjen noe uklart, noe tåkete over det som har skjedd.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Det er krise i norske fengsler. Hvorfor er det ingen som bryr seg?
Et isolert problem
Fokus
«Vi har hatt innsatte som kan ringe på callingen opptil 30 ganger på ei natt. Vi må da velge om vi skal slå av lyden for å få tid til andre arbeidsoppgaver og risikere at de tar livet sitt», sier Ragnhild Nomeland til NFF-magasinet, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbunds medlemsmagasin.