Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sparebankstiftelsen DNB vil ta over Nasjonalgalleriet sammen med Nasjonalmuseet i en ny stiftelse:

Ber private holde seg ute

MuseerJonas Brække (tekst) og Marthe Amanda Vannebo (foto)
ADVARER: Marie Sneve Martinussen (Rødt) og Kathy Lie (SV) har lite sans for forslaget om å invitere Sparebankstiftelsen DNB inn som medeier av Nasjonalgalleriet sammen med Nasjonalmuseet. Marthe A. Vannebo

SV og Rødt advarer mot at Sparebankstiftelsen DNB skal bli deleier av Nasjonalgalleriet. – Uheldig privatisering, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen.

– Nasjonalgalleriet er en av de største kulturskattene vi har. Vi mener det bør eies og styres av fellesskapet, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.

– Staten bør ta hele regningen for å rehabilitere og ikke være avhengig av en privat stiftelse, istemmer SVs Kathy Lie.

De reagerer på et forslag om at Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB skal gå sammen om å opprette en ny stiftelse som skal eie og drive Nasjonalgalleriet i Oslo.

Bygget stengte i 2019, og høydepunkt fra kunstsamlingen skal vises i det nye Nasjonalmuseet som åpner i år. Ideen om videre drift av Nasjonalgalleriet ble presentert sist uke i en såkalt mulighetsstudie for etterbruk.

Utredningen er ført i pennen nettopp av Sparebankstiftelsen DNB, som fikk oppdraget fra Kulturdepartementet mens Trine Skei Grande (V) var kulturminister.

Frykter signaleffekt

SVs Kathy Lie mener konseptet for å videreføre Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst virker lovende, men er desto mer skeptisk til forslaget om organisering i en ny stiftelse.

Nasjonalmuseet og DNB Sparebankstiftelsen er tiltenkt to plasser hver i styret, i tillegg til en styreleder oppnevnt av Kulturdepartementet.

– Sparebankstiftelsen DNB har bidratt til mange gode formål opp gjennom årene. Vi vil tro at den også i denne sammenhengen har gode hensikter, sier Lie.

Men en slik organisering med en privat stiftelse på eiersida innebærer også en risiko, mener SV-representanten.

– Hvis dette blir en modell for samarbeid med private som også andre museer ser for seg, er det en fare for at vi får inn aktører som ikke er så genuint opptatt av kunsten, men desto mer av økonomisk profitt.

Stiller med penger

Nasjonalgalleriet har hatt tilhold i Universitetsgata siden bygget sto ferdig i 1882, altså for 140 år siden i år. Bygget trenger omfattende rehabilitering for til sammen 390 millioner kroner hvis det skal kunne brukes som visningssted for kunst, slår rapporten fast.

For å finansiere det nye museumskonseptet er Sparebankstiftelsen DNB villig til å bla opp 130 millioner kroner, såframt staten bidrar med et like stort beløp. Den resterende tredelen er tenkt dekket inn med lån.

Sparebankstiftelsen DNB er landets desidert mektigste private giver til kunst, kultur og andre allmennyttige formål. Med en aksjepost på 8,4 prosent er stiftelsen også den tredje største eieren av landets største bank, DNB.

Skeptisk til stiftelse

Marie Sneve Martinussen advarer mot å slippe inn en privat aktør på eiersida av Nasjonalgalleriet mot løfter om store pengegaver.

– Selv om private stiftelser ikke har eiere som kan ta ut utbytte, er de ikke underlagt samme krav om demokratisk kontroll og åpenhet som offentlige organisasjoner. Vi vet også at slike stiftelser fort kan leve sitt eget liv som det er vanskelig for fellesskapet å styre, sier Sneve.

Hun mener samarbeidsavtalen som Nasjonalmuseet inngikk i 2019 med skipsreder John Fredriksen og hans to døtre, var enda mer problematisk, fordi den etter hennes mening åpnet for direkte innflytelse over museets kunstfaglige prioriteringer.

«De kaller dette en mulighetsstudie, men i så fall har de hatt skylappene på»

— MARIE SNEVE MARTINUSSEN, NESTLEDER I RØDT

At en stiftelse på oppdrag fra Kulturdepartementet nå foreslår seg selv som deleier av Nasjonalgalleriet, er et nytt eksempel på «uheldig privatisering», ifølge Martinussen.

– Det har vært mange debatter, innspill og drømmer om hva Nasjonalgalleriet kan brukes til. Ingen av disse finner man igjen i denne utredningen. De kaller dette en mulighetsstudie, men i så fall har de hatt skylappene på, sier Martinussen.

Hun skulle heller sett at forslaget om å la kunstnere og deres organisasjoner drifte og eie bygget var blitt utredet nærmere.

– Vi håper og tror at dagens regjering ser at det ikke er behov for privat kapital for å kunne videreføre Nasjonalgalleriet, sier Martinussen.

Foretrekker at Stortinget blar opp

Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen har sittet sammen i styringsgruppa som har vurdert etterbruk av Nasjonalgalleriet.

Hindsbo sier at forslaget som nå ligger på bordet, svarer på bestillingen som ble gitt i Solberg-regjeringens Jeløya-erklæring om at kostnadene skulle holdes nede.

– Vi har store ambisjoner for Nasjonalgalleriet og ønsker at det fortsatt skal være en viktig del av vår virksomhet og inngå i våre samlinger. For å kunne bevare Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst har vi derfor foreslått en modell som vil gjøre det mulig å fylle bygget med kunst og åpne opp for publikum. Vi må også være litt realistiske. Alternativet kunne blitt at bygget var blitt lagt ut for kommersielt salg. Det ville vært kritisk, sier Karin Hindsbo.

Dersom Stortinget likevel bestemmer seg for å ta hele regningen, er det ikke Hindsbo imot. Snarere tvert imot.

– Løsningen vi har presentert, er ikke hogd i stein. Ingen ville blitt mer positive enn meg dersom SV og Rødt hadde sikret et bredt flertall på Stortinget for å finansiere hele rehabiliteringen via Statsbygg, som er den tradisjonelle måten å gjøre dette på, sier Hindsbo.

Direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB understreker at de er på tilbudssida, og at det ikke er avgjørende å bli med videre i en ny stiftelse for Nasjonalgalleriet.

– Vi er åpne for dialog om andre måter å gjennomføre dette på. Staten må gjerne ta ideen om etterbruk som vi har lagt fram og realisere den på egen hånd, det vil vi ikke bli lei oss for. Uansett hva som skjer, vil det være leit dersom ingenting skjer og man går glipp av en historisk mulighet, sier Støylen.

Det nye Nasjonalmuseet

Det nye Nasjo­nal­mu­seet

11artikler

11. juni åpnet dørene til det nye Nasjonalmuseet i Oslo – mens debatten om rike velgjørere, kostnadssprekker og satsingen på «opplevelser» ruller.