Det er ikke urimelig å kreve at vi sikrer kraft til egen befolkning.
Det raser et strømopprør over landet. Det fremste kravet fra folkedypet er makspris på strøm til husholdninger og bedrifter. Makspris vil innebære at vi prioriterer vårt eget land først og deretter selger strømmen som er «til overs» ut av landet. Hele hensikten med makspris er å sikre at Norge opprettholder vårt fremste konkurransefortrinn, som er at vi har billigere strøm enn landene på kontinentet.
Det var på denne dag i 1813 at Jane Austens roman «Stolthet og fordom» ble anonymt publisert.
Jeg tør ikke tenke på hvordan norsk landbruk ville sett ut uten kårfolket.
Før jul satt jeg på barseltreff med pjokken på fanget. Praten gikk i utfordringer og hverdagsgleder med familiens nye tilskudd. Som gårdbruker ser permisjonstiden noe annerledes ut enn for andre. Jeg har permisjon på papiret, men i praksis må jeg stikke føttene ned i støvla hver dag. Om vinteren er det rolige dager, og vi har god tid til familieliv, men våren, den gruer jeg meg til, forteller jeg. Da pleier jeg å jobbe dag og natt. I tre til fire uker bor vi faktisk på et soverom i sauefjøset for å passe på søyer og lam. Vi har ansatt en avløser i permisjonstiden, men han kan ikke jobbe døgnet rundt. Det er verken innenfor arbeidsmiljøloven eller driftskontoens grenser. Heldigvis har vi kårfolk i tunet, fortsetter jeg. «Kårfolk, hva er det?» , spør en.
Stefan Sundström, Anna Blix, Kathrine Kinn, Frans-Jan Parmentier og Lene Liebe Delsett skriver om natur, miljø og landbruk i Klassekampen hver fredag.