Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Nato står ikke samlet bak sine løfter til Ukraina, sier norsk toppdiplomat:

Dekker over indre splid

IKKE HELT PÅ LINJE: Både internt i Jens Stoltenbergs Nato og i Olaf Scholz’ (til venstre) regjering i Tyskland finnes det splid om hvordan Ukraina-konflikten med Russland bør håndteres. FOTO: JOHN THYS, AFP/NTB

KRITISK: Jens Stoltenbergs lovnader til Ukraina er uforsiktige, sier eksambassadør Kai Eide.

I dag er det første møte på to år i Nato-Russland-rådet, et forum opprettet i 2002 for dialog mellom de to partene.

På bordet ligger Russlands forslag til en avtale om sikkerhetsarkitekturen i Europa, der de blant annet krever garantier for at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som skal lede møtet, har allerede avvist dette kravet. På en pressekonferanse tirsdag, samtidig som USA og Russland forhandlet i Genève, gjentok Stoltenberg lovnaden om at Ukraina en dag skal bli Nato-medlem og gikk enda lenger enn i sine tidligere formuleringer.

– Vi vil hjelpe Ukraina å bevege seg mot Nato-medlemskap gjennom å implementere reformer, sa Stoltenberg.

Uttalelsen opprører Kai Eide, som selv har vært Norges ambassadør til Nato.

– Dersom han har sagt dette, så er det uforsiktig i en farlig situasjon. Og nå har vi ikke råd til å være uforsiktige, sier Eide til Klassekampen.

Uhellsvangre løfter

Det var på Nato-toppmøtet i Bucuresti i 2008 at medlemslandene utarbeidet formuleringen om at både Ukraina og Georgia «vil bli medlemmer» av Nato.

Denne formuleringen, som ble gjentatt i kommunikeet fra toppmøtet i 2021, var ifølge Eide et kompromiss som dekket over store uenigheter mellom USA og Europa.

– George W. Bush var en veldig stor tilhenger. Men Frankrike og Tyskland og en rekke andre mindre land var imot. Derfor så fikk du denne formuleringen som politikerne til slutt satt og hamret sammen, sier Eide, som tror dette la grunnlaget for mye av dagens spente situasjon.

– Det formidlet et signal som det ikke var grunnlag for. Dermed skapte man en engstelse i Moskva som det egentlig ikke var grunnlag for, og forventninger i Ukraina som det heller ikke var grunnlag for, sier Eide.

Han mener det fortsatt ikke er noen konsensus internt i forsvarsalliansen om at Ukraina skal tilbys medlemskap.

– Det ble gjentatt i 2021. Men vi vet at det fortsatt er en betydelig gruppe land innenfor Nato som ikke ønsker dette. Og at det er veldig få land som har lyst til å påta seg en sikkerhetsforpliktelse overfor Ukraina, sier Eide.

Splittelse internt

Nato har utad frontet et prinsipp om at alle land må velge sine egne allianser. Samtidig er det et samlet Nato som må tilby medlemskap til Ukraina, ikke Ukraina som kan melde seg inn i Nato. Per i dag finnes det ikke enighet om dette.

Ifølge Kate Hansen Bundt, generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité, har det tidligere vært ulike oppfatninger innad i Nato om hvordan situasjonen knyttet til Ukraina og Russland bør håndteres. Blant annet har det vært uenighet om EUs sanksjonspolitikk og gassrørledningen Nord Stream 2.

– Franskmenn, italienere og andre som ligger langt vekk fra Russland, har et annet syn enn baltere og polakker som er direkte berørt av Putins siste krav. Så der er det ulike nyanser og oppfatninger av hvordan man skal møte Russland, men utad står de samlet. Ingen har uttrykt tvil om Ukrainas selvråderett, sier Hansen Bundt.

Uenigheten om hvordan Russland bør møtes, går også til topps i regjeringen til Europas største EU-land Tyskland. Regjeringen er et samarbeid mellom Olaf Scholz’ sosialdemokrater, Fridemokratene og De Grønne. Det er sistnevnte som har utenriksministeren Annalena Baerbock.

– Der har blant annet SPDs generalsekretær Kevin Kühnert uttalt at den omstridte gassledningen Nord Stream 2 skal settes i drift. Noen mener dette undergraver vestlig forhandlingsposisjon foran ukas møter. Og mens sosialdemokratene tradisjonelt har vært mye mer åpne for samarbeid og dialog med Russland, har Baerbock klart uttalt at menneskerettighetsbrudd skal gå foran økonomiske interesser i forholdet til Russland og Kina, sier Hansen Bundt.

Prøvende samtaler

Siden Nato-landene ønsker å framstå samlet i møte med Russland, har de også lite fleksibilitet å mønstre i samtalene i Nato-Russland-rådet i dag.

De fleste eksperter er derfor enige om at en eventuell framgang må skje i dialogen mellom USA og Russland, som avsluttet sine samtaler i Genève i går.

Maxim A. Suchkov ved MGIMO Institute for International Studies skriver på Twitter at USA tok de fleste av Russlands posisjoner seriøst og forsøkte å knytte dem til strategisk stabilitet og rakettstasjonering.

«Det er veldig få land som har lyst til å påta seg en sikkerhetsforpliktelse overfor Ukraina»

KAI EIDE, TIDLIGERE AMBASSADØR TIL NATO

Russland gjorde samtidig tydelig at de ikke ønsket å knytte ønsket om sikkerhetsgarantier til samtalen om strategisk stabilitet, og at det viktigste for dem er et tydelig forpliktende nei til ukrainsk Nato-medlemskap.

Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov skal også ha sagt at Russland vil vente med å avgjøre framtida til samtalene til etter møtet i Nato-Russland-rådet på onsdag og samtalene med Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) dagen etter.

«Dette høres ikke betryggende ut, for det er lite sannsynlig at Russland vil få høre noe lovende fra Nato», skriver Suchkov i en lengre tråd.

Mangler et forum

Kai Eide, som tidligere også har vært Norges ambassadør til OSSE, sier hans inntrykk er at samtalene har vært positive og preget av gjensidig respekt mellom partene.

Han mener samtidig det vil ta lang tid å komme noe videre og at det første man må bli enige om, er et egnet forhandlingsforum. Her har han liten tro på både Nato-Russland-rådet og OSSE.

– Ukraina er ikke medlem av Nato eller Nato-Russland-rådet. OSSE har egentlig ikke fungert på 20 år, sier Eide og trekker linjene tilbake til Natos bombing av Beograd i 1999, et av mange negative vendepunkt i forholdet mellom Russland og Vesten.

– Ingenting vil være bedre enn om man greide å blåse liv i OSSE igjen. De har både en fortid og erfaring med konvensjonell rustningskontroll og nedrustning, sier Eide, men han tror ikke organisasjonen fungerer som forhandlingsarena per i dag.

Først når man er enige om forumet, kan man begynne å utmeisle posisjoner tilpasset den nye geografien i Europa og forhandle om tillitsskapende og stabiliserende tiltak. Begge deler krever ifølge Eide moderasjon både på bakken og i retorikken.

– Siden vi vet at det kommer til å ta lang tid før dette kommer i gang, så er det viktig å holde tunga rett i munnen og opprettholde inntrykket av at det er seriøsitet på begge sider. Mye tyder på at både Russerne og amerikanerne demonstrerte det i går.

Nettopp derfor mener han det er uforståelig at Jens Stoltenberg i samme stund kommer med nye løfter til Ukraina.

– Jeg kan ikke se at det er noe nytt som skulle begrunne en slik formulering, sier Eide.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production