- Nato-sjef Jens Stoltenberg møtte i går verdenspressen sammen med Ukrainas visestatsminister Olga Stefanisjyna. Fra talerstolen sa han, ifølge Reuters, at «vi vil hjelpe Ukraina fram mot et Nato-medlemskap». Uttalelsen viser at Nato ikke gjør noe forsøk på å roe ned krigsretorikken i forkant av ukas samtaler mellom partene i Ukraina-konflikten. Russland har stilt en rekke krav for å trekke tilbake sine styrker fra grensa til Ukraina, blant annet forsikringer om at Nato ikke skal utvide videre østover og at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem. Nato består i dag av 30 medlemsland. Elleve av de nyeste medlemslandene er enten tidligere sovjetrepublikker eller tidligere medlemmer av Warszawapakten.
Er det ikke lenger mulig å tilfredsstille ulike velgergrupper samtidig?
Nødvendig allianse
I mange vestlige land har det oppstått store kløfter mellom by og land og mellom høyere middelklasse i storbyene og folk bosatt i utkantene. Dette er beskrevet av så ulike skribenter som Michel Houellebecq, som i boka «Serotonin» (2019) skriver om protestene mot de franske myndighetenes arrogante distriktspolitikk, og den britiske journalisten David Goodhart, som beskriver forskjellene mellom «somewheres» og «anywheres» i boka «The Road to Somewhere» fra 2017. I USA har disse motsetningene bygd seg opp over lang tid. I den amerikanske folkrockmusikeren James McMurtrys sang «We Can’t Make It Here Anymore» fra 2004, beskrives livet i USAs rurale områder, preget av forfall, arbeidsløshet og industridød. De sosiale og politiske kløftene i USA oppsto ikke med Trump, det har vært en kontinuerlig nedadgående spiral i 30–40 år.